Mattilsynet vil ha slutt på lønnsomme lovbrudd

Mattilsynet har ventet i to år på å få øke maksimalt overtredelsesgebyr fra 1,5 til 10 millioner kroner.

Skal ikke ha inntjening

Et av forslagene fra Mattilsynet er å øke den maksimale satsen for overtredelsesgebyr fra 15 G til 100 G for virksomheter. 1 G er Folketrygdens grunnbeløp, i dag 101.351 kroner. 15 G tilsvarer 1,5 millioner kroner og 100 G 10,1 millioner kroner.

Dagens maksimalgebyr «blir brukt når den skyldige har hatt inntjening ved å bryte loven».

I utkastet til høringsbrev heter det også om dagens grense på 15G: «Dette beløpet har så langt vært tilstrekkelig for å ta høyde for inntjening for landbasert aktivitet med produksjonsdyr.»

Tjente millioner

For oppdrettsnæringen er situasjonen annerledes:

«Når det gjelder ulovlige handlinger innenfor akvakulturnæringen, viser det seg derimot at beløpet ikke er tilstrekkelig til å kunne veie opp for ekstrainntjeningen som selv uaktsomme handlinger kan føre med seg.»

Torunn Knævelsrud er seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet. Hun gir dette konkrete eksempelet der gevinsten ved å bryte loven har vært mange millioner kroner:

2016: En uaktsom handling i et lakseoppdrettslegg eid av Lerøy Midt på Hitra i forbindelse med avlusing første til store mengder skadet og død fisk. I løpet av en måned døde 20.000 fisk.

«Den forsvarlige handlemåten tilsa at de burde slaktet all fisken på et langt tidligere tidspunkt. De valgte isteden å fôre opp den øvrige fisken fram til fastsatt slaktetidspunkt. Unnlatelsen av å slakte ut all fisken tilførte selskapet en ekstra inntjening på cirka 6 millioner kroner. Den maksimale gebyrsatsen var på dette tidspunktet 1.388.640 kroner. Den totale verdien på fisken som ble slaktet, utgjorde ca. 26 millioner kroner».

2018: Etter klage fra Lerøy Midt avgjorde Mattilsynets hovedkontor at gebyret ble stående. Hovedkontoret økte også anslaget for gevinsten ved lovbruddet til 10-15 millioner kroner.

– Overslag over mulig gevinst ved lovbrudd er alltid vanskelig, og overslaget i denne saken ble i første omgang lagt lavt. Denne saken er et godt eksempel på at 15 G er et veldig lavt tak når det gjelder å ilegge gebyrer som faktisk oppfyller formålet med overtredelsesgebyrinstituttet, sier Knævelsrud til Matindustrien.

Tilsynet er opptatt av at gebyret skal forebygge senere overtredelser, og at gebyret derfor ikke må settes lavere enn inntjeningen skulle tilsi:

«Den øvre grensen for et overtredelsesgebyr må derfor justeres opp betydelig sammenlignet med dagens nivå. Dette vil trolig fange opp gevinsten for de fleste overtredelsene av regelverket for fiskevelferd.»

Knævelsrud understreker at forslaget om å øke den maksimale gebyrsatsen er ikke et uttrykk for at Mattilsynet ønsker å legge seg på et generelt høyere gebyrnivå ved brudd på dyrevelferdsloven.

– Forslaget skyldes et behov innenfor akvakultur, der selv mindre uaktsomme lovbrudd, som ikke kvalifiserer til straffeforfølgelse, kan gi virksomheten vesentlig inntjening. Det er denne ekstra inntjeningen Mattilsynet ønsker å ha muligheten til å frata den ansvarlige, sier hun.

Frifinnes i dag

Politiet kan ilegge bøter som overstiger 15 G, men bare dersom «den ulovlige handlingen har vært begått forsettlig eller grovt uaktsomt».

– Det har derfor ingen hensikt for Mattilsynet å politianmelde dersom lovbruddet ikke kan regnes som forsettlig eller grovt uaktsomt, sier Knævelsrud.

«Dersom overtredelser blir politianmeldt, vil konsekvensen i dag være en frifinnelse på grunn av mangel på forsett eller grov uaktsomhet jf. dyrevelferdsloven § 37», skriver Mattilsynet.

Mattilsynet opplyser at for bruk av overtredelsesgebyr er alminnelig uaktsomhet tilstrekkelig.

Venter fortsatt på svar

I juni 2019 sendte Mattilsynet over «Forslag til endring av forskrift 30. juni 2014 nr. 925 om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven» til Landbruks- og matdepartementet (LMD) med kopi til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

«Forslag til endring av forskrift om overtredelsesgebyr er til vurdering i LMD og NFD og utover det har departementet ingen kommentar», skriver Landbruks- og matdepartementet i en e-post til Matindustrien.

– Mattilsynet har forståelse for at departementene har behov for å gjøre en grundig vurdering når vi foreslår nye regler, sier Knævelsrud.

Fem klagesaker under behandling

Mattilsynet har for tiden fem klagesaker fra akvakulturnæringen til behandling. Summene i de fem sakene varierer fra 1,5 G, cirka 150.000 kroner – til 15 G, cirka 1,4 millioner.

De to siste sakene som er avgjort av Mattilsynet, har gitt følgende overtredelsesgebyrer:

• 2020: 200.000 kroner (cirka 2G)

• 2019: 749.072 kroner (8G)