Mattilsynet tapte dyrevelferdssak

Mandag denne uka opphevet Gulating lagmannsrett enstemmig aktivitetsforbudet Mattilsynet hadde ilagt en melkeprodusent i Rogaland i 2018. Saken var anket av bonden etter at han tidligere tapte saken i tingretten.

Aktivitetsforbudet ga bonden «forbud mot å eie, ha, bruke, holde, omsette, slakte/avlive eller på annen måte føre tilsyn med eller ha ansvar for produksjonsdyr».

– Mattilsynet studerer nå dommen grundig i samråd med Regjeringsadvokaten. Vi har inntil videre ingen ytterligere kommentarer, men kommer tilbake med en nærmere uttalelse så snart vi får Regjeringsadvokatens vurderinger av dommen og råd om anke, sier Bjørnar Stavenes, fungerende seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.

Tilsyn over mange år

Bonden har hatt mange tilsyn fra Mattilsynet. I dommen heter det:

«Det har i perioden fra 2006-2018 vært gjennomført en rekke tilsyn på bondens gårdsbruk. Tilsynene har vært gjennomført av Mattilsynet ved inspektører fra Mattilsynet regionalt (region Sør og Vest) og fra dyrevernnemda. Mattilsynet har i forbindelse med bondens dyrehold, gjentatte ganger påpekt brudd på dyrevelferdsloven med tilhørende forskrifter.»

Landbruksdepartementet anførte i rettsaken blant annet dette fra tilsynene:

• Bygningsmessige mangler ved driftsbygningen

• Kyr blir sendt for sent på beite

• Bonden har ved en anledning tint vann i fjøset ved å brenne i et oljefat

• Syke og skadde dyr er ikke fulgt opp

• Bonden har ikke sørget for tilstrekkelig klauvstell

• Dyrene er svært skitne

• Oppstallingsplass for kalvene har ikke vært tilstrekkelig, manglende mykt og tørt underlag.

• Avhorning av kalver som er eldre enn seks uker

• For mange kalver er oppstallet i potetkasser uten muligheter for bevegelse

• Dyrene har vært tynne, det foreligger ikke tilstrekkelig fôring

• Ikke fungerende brannvarslingsanlegg før høsten 2018

«Lagmannsretten vurderer det slik at det på gården har vært kritikkverdige forhold ved flere av Mattilsynets tilsyn. Lagmannsretten er enig i at de dreier seg om gjentakende avvik, og tilbakevendende problemstillinger hvor de samme kritikkverdige forhold blir påpekt.»

Men retten mener altså at det er «nødvendig å vurdere dyrevelferden i et noe større bilde enn ut fra enkelttilfeller som er kritikkverdige».

Dyrevelferdsloven

Det rettslige utgangspunkt for Mattilsynets nå opphevede vedtak er dyrevelferdsloven § 33:

«Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre.»

Lagmannsretten viser blant annet til lovens forarbeider:

«Mattilsynet kan bare treffe slike vedtak der de anser det som nødvendig for å hindre fremtidige lovbrudd. Vedtak skal være forholdsmessige og skal ikke være mer omfattende, verken i varighet eller omfang, enn det som anses som nødvendig. Hensynet til den enkelte tilsier at Mattilsynet bør utøve skjønnsomhet i forbindelse med denne type vedtak.»

Bonden fikk hjelp

I januar 2018 ble det satt ned en tverrfaglig gruppe rundt bonden, bestående av veterinær, representanter fra slakteri og meieri og en KSL-rådgiver. Målet var å lukke avvikene Mattilsynet hadde påpekt, og gi bonden råd.

Veterinæren forklarte at hans overordnede inntrykk av gårdsdriften var godt. Han viste for eksempel særlig til at det var lav sykdomsforekomst og lav kalvedødelighet på gården.

Meieriets representant forklarte at «det ble levert utmerket melk fra gården, både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Over flere år hadde bonden levert elitemelk som innebærer at en rekke kvalitetskrav må være innfridd.»

Slakteriet påpekte at bonden «leverte gode og sunne livdyr og det var lite trekk for slakteleveranser.»

Retten kommentere dette slik i dommen:

«Mattilsynet har egne veterinærer på slakteriet som skal rapportere avvik. Det er ikke opplyst at Mattilsynet sine veterinærer på slakteriet har rapportert om avvik på slakt som er levert fra bonden. Det gjelder både slaktevekt, kvalitet, omfang av nødslakt eller om dyrene var særlig skitne.»

Sterk kritikk

Lagmannsretten kritiserer Mattilsynet i dommen:

«Mattilsynet har ikke i sine vedtak vurdert de opplysninger som fremkommer fra ulike veterinærer, dyrevernsnemnda, landbruksrådgivere, meieri og slakteri. Lagmannsretten kan ikke se at disse vitnene har en slik tilknytning til bonden at det er grunnlag for å se bort fra deres forklaringer, eller at de har svekket personlig eller faglig integritet og troverdighet på noen måte. Samlet sett har vitnene vært på gården betydelig mer enn Mattilsynet. Eksempelvis kan det nevnes at bare veterinæren alene har vært mer enn ti ganger mer på gårdsbruket enn Mattilsynet.»

Og:

«Lagmannsretten vurderer det slik at forklaringene fra vitnene må inngå i det totale bevisbilde for om det er grunnlag for å ilegge et aktivitetsforbud etter dyrevelferdsloven § 33. Det skal tilføyes at Mattilsynet ikke har fremført noen reell imøtegåelse av disse vitners observasjoner og vurderinger utover at man har erklært seg uenig.»

Et utvalg av konklusjonene fra lagmannsretten:

• «Lagmannsretten ser det slik at de faktiske forhold ikke er av en slik art og omfang at det nødvendiggjør et aktivitetsforbud uten tidsbegrensning for produksjonsdyr av enhver art.»

• «Lagmannsretten legger til grunn ut fra det samlede bevisbilde at et vedtak om aktivitetsforbud fremstår som uforholdsmessig og utover det som er nødvendig.»

• «Lagmannsretten kan ikke se at det er ført bevis for at bondens sin drift, slik tingretten har lagt til grunn, er på et gjennomgående og uakseptabelt nivå for forsvarlig drift. Lagmannsretten kan heller ikke se at tingretten har gjort en nærmere vurdering av avvikene opp mot hele besetningen til bonden, og opp mot tilsvarende besetninger i båsfjøs.»

Staten må også betale bondens saksomkostninger på cirka 410.000 kroner. Ankefristen er satt til midt i september.