Nyheter
Matredder og resteentusiast
Selverklært gjerrig, altetende og glad i restemat. Møt salgssjefen i Too Good To Go, Bendik Walderhaug.
BRANSJEPROFILEN. Restemat står på favorittmenyen til Bendik Walderhaug. Kampen mot matsvinnet startet han allerede på ungdomsskolen.
Det kastes minst 390.000 tonn mat i Norge hvert år, og da er ikke engang matsvinn fra landbruk, sjømatindustrien og offentlige virksomheter med.
Mills majones er fin til å maskere mat som ikke er på sitt beste lenger
30-åringen Bendik Walderhaug startet kampen mot matsvinnet tidlig. Under oppveksten i Tønsberg, skjønte han kjapt at han ikke trengte matpakke på ungdomsskolen.
− Jeg er ganske gjerrig. Det var alltid noen som hadde med seg for mye mat og kunne dele med meg. Hvis ikke kunne jeg sjekke hyllene på Kiwi for varer utgått på dato. Jeg er ekstremt lite kresen, 100 prosent altetende, men jeg skjønner jo at alle ikke er like komfortable med å rote rundt i andres rester, forklarer Walderhaug.
Ledestjerne for laget
I 2017 kom han til Too Good To Go, først som forretningsutvikler, nå salgssjef. Matsvinnappen til selskapet er lastet ned av rundt 1,2 millioner nordmenn. Too Good To Go i startet i Danmark og er i ferd med å bli en stor internasjonal digital markedsplass for overskuddsmat. Norge og Danmark er i teten på verdensbasis, her deltar rundt hver femte forbruker i matsvinnkampen via appen.
Innsatsen vekker oppsikt. Tidligere i høst dukket Walderhaug opp i Dagens Næringslivs magasin D2s kåring av 30 ledestjerner under 30 år, «personer som D2 tror kommer til å gjøre verden til et bedre sted».
Han ble presentert som matredderen, intet mindre. Juryen sier dette: «Vi trenger ikke bare gode ideer, men konsepter som fungerer i større skala.»
− Jeg er takknemlig og ydmyk, jeg har fått lov å ta æren for en laginnsats, sier Walderhaug.
Han var selskapets femte ansatte i Norge. Nå har han mer enn 30 kolleger.
Nesten 2.400 kafeer, restauranter, dagligvarebutikker, bakerier, hoteller og mange andre deltar gjennom å tilby mat og måltider som ellers ville blitt kastet. 3,8 millioner måltider er reddet fra å ende opp som matsvinn så langt. Prisen er vanligvis rundt en tredel av normal utsalgspris.
Typisk eksempel: Hotellfrokost til 39 kroner, Walderhaug sykler selv gjerne innom for å plukke opp en forundringspakke til lunsjen.
Vi omgjør matsvinn til inntekter
En del av verktøykassa
Drahjelp fra organisasjoner som Matvett og Spis opp maten, samarbeid med Matsentralene, og store aktører i dagligvare, servering og næringsmiddelindustri sitt inntog i appen har bidratt til veksten og ikke minst legitimitet hos forbrukerne.
Hittil i år er dagligvarer til en verdi av 27 millioner kroner solgt gjennom Too Good To Go-appen. Per november i år har selskapet 500 samarbeidspartnere innen dagligvare, opp fra 150 på samme tid i fjor.
− Vi er blitt en del av verktøykassa mot matsvinn. Vi omgjør matsvinn til inntekter gjennom en heldigital løsning, sier Walderhaug.
Forretningsmodellen er enkel: Too Good To Go beholder en andel av prisen forbrukerne betaler, resten går til leverandørene. I 2019 ga det selskapet inntekter på nesten 10 millioner kroner.
Leverandørene av lignende tjenester er flere, men konkurransen er ikke Bendik Walderhaug særlig opptatt av:
− Jeg heier på alle som bidrar i kampen mot matsvinnet, det er ingen grunn til å konkurrere om å være hovedløsningen. Vi skal løse problemet sammen, og få bedrifter til å prioritere samfunnsnytte foran profitt.
Vokst opp med måtehold
Walderhaug får skryt for å leve i pakt med sine idealer, det er ikke bare prat.
− Jeg hater svinn og ressurssløsing. Mine besteforeldre var enormt måteholdne og sparsommelige. De trengte utrolig lite for å være lykkelige. Det er inspirerende for meg.
Men livet handler ikke bare om matsvinn, gjenbruk, klima- og miljøutfordringer: Walderhaug er med i hip-hop-bandet Sinsenfist og sentral i plateselskapet Oppikaaken Productionz.
I treromsleiligheten på Hasle i Oslo, der han bor med lærersamboeren og en datter på to år, tusler han gjerne rundt i morfarens klær. Han liker å arve fremfor å kjøpe nytt.
Wienerpølser og kjærlighet
Kjærligheten fant han i 2013. Han troppet opp på date med 40 ferdigkokte wienerpølser i ryggsekken, overskuddsmat selvsagt.
− Jeg var fattig student, hun tålte heldigvis at jeg luktet litt wiener!
Om mat og matindustri
Kortreist tyttebær er blant Bendik Walderhaugs absolutte favoritter. Her er mer om hans forhold til mat og matindustri.
– Matsvinn! Mat tilsvarende 30 prosent av klodens dyrkbare areal blir ikke spist.
– Her er jeg ingen ekspert, men forutsetningene er fantastiske i et så rikt, trygt og stabilt land som Norge. Industrien har vist hvor lett det er å få til positive endringer, vi kan være verdensledende på hva det måtte være.
– Det jeg gjør i jobben. Privat lever jeg så bærekraftig som mulig. Jeg er måteholden, jeg bruker sykkel, ikke bil – og bor i en treroms med familien.
– Jeg har periodevis vært vegetarianer, men de siste årene har jeg endret holdning til bærekraftutfordringene til vegan- og vegetarmat. Jeg spiser lite kjøtt, men jeg spiser det alltid framfor å kaste det. Globalt er drøvtyggerne en helt sentral proteinkilde og enormt viktige for å restaurere de naturlige prosessene i en mer miljøvennlig arealforvaltning. Til tross for at mye bør forbedres i kjøttindustrien, så er aktiv støtte til bærekraftig produksjon like viktig som privat vegetarianisme.
– Jeg startet med kolonial.no da koronaen traff, og har ingen planer om å slutte.
– Rester, gjerne en full fireretters tapas. Jeg elsker tyttebær, kortreist og godt – på restaurant får jeg alltid for lite.
– Tyttebær og Mills majones. Sammen med salt og pepper er majonesen fin til å maskere mat som ikke er på sitt beste lenger.
– Ujålete. Rømmegrøten fra Fjordland er veldig god. Er jeg alene hjemme, kan det bli en ferdigpizza fra Dr. Oetker, gjerne en Ristorante med mozzarella.
– Ikke mye, men det er noen retter jeg ikke spiser igjen: Hirsegrønt fra steinerbarnehagen og sushi med blekksprut og fermentert soya, den kom opp igjen!