– Lønningene må opp

Slik kommenterer forsker Harald Espeli ved Handelshøyskolen BI, ekspert på landbrukspolitisk historie, debatten om koronavirusets konsekvenser for norsk landbruk.

Se oversikt over gjennomsnittslønninger for jordbruk, havbruk og skogbruk lengre ned i saken.

Professor emeritus Ole Gjølberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ekspert på det internasjonale råvaremarkedet, mener koronautbruddet viser hvor sårbart deler av norsk landbruk er, og da særlig de produksjonene som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

­– Situasjonen er ikke gunstig for norsk landbruk og viser at vi trenger sterke forsyningslinjer utenfra, sier Gjølberg.

Både han og Espeli understreker at det ikke er enkelt lett å si noe sikkert om framtiden i dagens situasjon.

Landbruket skriker etter norske sesongarbeidere for å opprettholde produksjonen av mat, særlig innenfor frukt og grønt. Som Matindustrien omtalte i går, kan en minstelønn bare 123 kroner timen bli en solid utfordring.

Ifølge NTB frykter Gartnerhallen frykter at koronasituasjonen kan føre til økte utgifter for frukt- og grøntprodusenter og derfor ønsker seg en statlig kompensasjonsordning.

– Vi er i dialog med myndighetene for å sikre kompensasjon for ekstra kostnader for produsentene, både for økte lønninger og ekstra kostnader knyttet til karantene, sier administrerende direktør Elisabeth Morthen. Gartnerhallen eies av 1.165 frukt- og grøntproduserende eiere, som nå kan bli avhengig av norsk arbeidskraft.

SISTE: Lørdag kveld varslet myndighetene oppmykning av reglerverket. Se faktaboks.

Innrettet mot utenlandsk arbeidskraft

Espeli peker på at dagens allmengjorte tariffavtaler primært er rettet mot utenlandsk arbeidskraft, som næringen nå neppe vil få tilgang på i større omfang.

– Hvordan kan landbruket og deres organisasjoner best utnytte det de mener er en forsterket politisk posisjon for å bedre framtidige rammevilkår?

– Det i stor grad avhengig av hvor langvarig dagens unntakstilstand blir. Jo mer langvarig, jo viktigere blir det å tilby norsk arbeidskraft vilkår som kan rekruttere motivert sesongarbeidskraft. Både bøndene og deres organisasjoner må med andre ord raskt tenke nytt og omstille seg. Kostnadsnivået for produksjon av grønnsaker, bær og frukt vil nødvendigvis øke samtidig som tollvernet er lavt, men importprisnivået vil sannsynligvis også øke betydelig, ikke minst på grunn av kronens fallende verdi, men også på grunn av koronakonsekvenser.

Mer eller mindre import?

Espeli peker også på at matimporten kan begrenses av ulike grunner.

LES MER | Koronaviruset kan stoppe import av mat

Ole Gjølberg ved NMBU er selv kornbonde i Rygge. Han tror norsk landbruk vil være tilbake i en normalsituasjon først neste år og mener 2020 må regnes som et unntaksår.

Problemene med å skaffe utenlandske sesongarbeidere, særlig innen frukt og grønt, kommenterer han slik:

– Det er enklere å importere frukt og grønt enn å importere utenlandsk arbeidskraft. Hindringene er større for arbeidskraften, sier Gjølberg, kjent som en varm tilhenger av internasjonal frihandel.

Gjølberg har selv naboer som driver profesjonelt innen med grønnsaker som agurk og kål:

– Vekstsesongen står for døren. De må raskt bestemme seg for hva de skal plante.

Han er også spent på hvordan næringsmiddelindustrien vil møte kommende utfordringer med leveransene:

– Hva vil Orkla gjøre når norske produsenter ikke kan levere? Jo, da kjøper de i utlandet, sier Gjølberg som er spent på hvordan kontraktsforhandlingene om leveranser nå vil utvikle seg.

Presser lønnsomheten

Gjølberg er enig med Espeli om at lønningene må opp.

– Økte lønninger vil legge press på lønnsomheten. Da blir spørsmålet om produsentene klarer å velte regningen over på forbrukerne.

Selv om mye av mat og drikke som produseres i Norge lages med norske råvarer, er det både en stor andel importere innsatsfaktorer i produksjonen og en betydelig matvareimport.

NHO Mat og Drikke har allerede varslet at matprisene kommer til å øke:

– Når kronen svekkes, blir disse varene dyrere å importere for mat- og drikkeprodusentene. I tillegg ser vi at stengte grenser i Europa gir lengre transporttid, noe som også påvirker kostnadsbildet. Skal bedriftene kunne fortsette å produsere mat- og drikkevarer og sikre arbeidsplasser, må de få dekket inn de økte kostnadene, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Her er lønnsoversikten

Matindustrien har sjekket lønningene for yrkene i de norske bionæringene: jordbruk, skogbruk og havbruk. Sivilagronom er det eneste av de 360 yrkene som det offentliggjøres lønnstall for, som ligger over den norske gjennomsnittslønna i 2019. Landbruket tar de nederste plasseringene.