Leter etter de beste metodene for å få bukt med matsvinn

­Alle som produserer, selger og serverer mat, kaster mye som kunne vært spist. I tillegg til forbrukerne. Det er dét vi kaller matsvinn.

Hvert år kastes det hele 450.000 tonn med mat – i Norge. Da er hele verdikjeden tatt med. Det inkluderer imidlertid ikke svinn fra sjømatindustrien og jordbruket. Dagligvarebransjen står for 14 prosent av matsvinnet, mens husholdningene står for rundt halvparten.

Tall som bekymrer

I 2020 ble det kastet nesten 85 kilo mat per innbygger i Norge. Det er tall som bekymrer.

Svinnet går riktignok ned, men altfor sakte. Derfor opprettet daværende klima- og miljøminister Barth Eide (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i fellesskap matsvinnutvalget. Dermed unngår utvalget et sektorskille som kan begrense arbeidet.

• LES OGSÅ: Dropper egen matkastelov, men går inn for strengere regler mot matsvinn

Det skal foreta en analyse og finne fram til grep for at Norge når sitt mål om å halvere matsvinnet innen 2030 – slik FNs bærekraftmål legger opp til (se faktaboks). I tillegg skal utvalget komme opp med et konkret forslag på en matkastelov.

Det er Petter Haas Brubakk, som er blitt pekt ut som leder. Han er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke og styreleder i Matvett og burde dermed være den rette mannen til denne jobben.

Utvalget har kommet raskt i gang. Siden opprettelsen i februar har det allerede hatt tre møter. Innstillingen skal leveres innen utgangen av året.

Brubakk er svært klar på at det må tas grep, og det rimelig raskt. For fortsetter reduksjonen av matsvinn i dagens tempo i årene framover, kan Norge se langt etter å nå FNs bærekraftmål om halvering av matsvinnet.

– Med dagens reduksjonsbane vil vi ikke nå dette målet, advarer utvalgslederen.

Etikk og klimautslipp

NHO-direktøren peker på to dimensjoner når det kommer til matsvinn. Den ene er den etiske.

– Millioner av mennesker sulter fordi de ikke får nok mat, mens andre kaster spiselig mat. Det burde stride mot enhver fornuft, synes han.

Den andre dimensjonen er klimaet, energibruk og unødvendige utslipp. Matproduksjon globalt er nemlig en stor kilde til klimautslipp, poengterer utvalgslederen.

– At vi skal ha en overflod av mat som sørger for en ekstra klimabelastning, er jo et paradoks – og noe som bør gi grunn til ettertanke, sier Petter Haas Brubakk.

– Den mest klimavennlige energien er den som ikke blir brukt, legger han til.

Brubakk mener at det finnes «uendelige muligheter» til å unngå at mat kastes, og at alt ligger til rette for å lykkes med arbeidet som venter.

Stolt, engasjert bransje

Og det er heller ikke uvesentlig at det finnes en utpreget stolthet i bransjen når det kommer til produksjon av nettopp mat.

– Min erfaring er at det finnes et sterkt engasjement for å få redusert svinnet. Ingen av våre medlemmer ønsker å produsere noe for at det blir kastet, understreker NHO-mannen ettertrykkelig.

En nullversjon for matsvinn har Brubakk ikke tro på, men han er optimist, på vegne hele matbransjen og seg selv.

Riktignok er det altfor tidlig å si noe om hva utvalget pønsker på, men han mener at det finnes «en meny av ting» som vil kunne hjelpe mot kastementaliteten hos mange mennesker:

• Optimalisering av produksjonsprosesser – kan vi utnytte data på en bedre måte?
• Hvordan pakke inn produkter – porsjonspakker, mer forbrukstilpassede pakkestørrelser?
• Datostempling – best før/ fortsatt god etter, mat til halv pris
• Innovasjoner innen matproduksjon
• Bevisstgjøring av forbrukere
• Matregelverket – må endringer til?

Dette er de mer praktiske grepene som vurderes. I tillegg må utvalget avklare om det finnes målkonflikter som vanskeliggjør innsatsen mot matsvinn, mener han og peker på noen sentrale spørsmål:

Kan velmente grep ett sted øke matsvinnet et annet, utilsiktet? Og hva med politikken som føres på feltet? Sørger den for økt eller redusert kasting av spiselig mat? Og hvilken betydning får matprisene? Vil rimeligere varer føre til mer matsvinn, eller mindre?

Hva matsvinnutvalget lander på, vil bli kjent i dag.

Uansett, så kan det være greit å huske disse kloke ord: «Den beste maten er den du spiser opp.»