Landbruket må satse på norske sesongarbeidere

Det tilsvarer en årlig begynnerlønn på 240.142,50 kroner for ferie- og innhøstingshjelp som har fylt 18 år, viser Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene. Dermed er bransjen blant de aller lavest lønnede i Norge. Det store spørsmålet blir jo om det er mulig å rekruttere norsk arbeidskraft med et slikt lønnsnivå.

Tariffavtalen omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.

Jakter på gode løsninger

Koronasituasjonen har satt norsk matproduksjon og den norske bonden skikkelig på dagsorden, det samme kan sies om avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag deltok i dag på et møte med organisasjonene i arbeidslivet, ledet av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Der var mangelen på arbeidskraft i jord- og skogbruket et sentralt tema.

– Landbruket står foran en arbeidsintensiv periode, og det haster å få på plass gode løsninger. Jeg er glad for at alle som deltok på møtet er innstilt på å finne gode løsninger der vi kan bruke folk som nå står uten arbeid for å dekke behov for arbeidskraft i landbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Krf).

– Behovet er stort og det er viktig at det nå kommer løsninger som sikrer at bonden får tak den arbeidskraften som trengs, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Pressemeldingen fra Landbruksdepartementet sier ingenting om hva slags betaling mennesker som nå søker seg til bransjen kan forvente, heller ikke om det er krisepakker på gang som skal sikre at næringen får rekruttert nok folk.

Trenger flere tusen

Norsk jord- og skogbruk bruker årlig flere tusen sesongarbeidere, først og fremst fra utlandet.

Grøntsektoren er spesielt avhengig av sesongarbeidere: Det skal plantes, sås og settes og høstes råvarer som frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Nå begrenser koronaviruset mulighetene kraftig: Økte grensekontroller, stengte flyplasser og havner, og strenge karanteneregler i mange land, gjør at det per nå er krevende å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft. Derfor må norske bønder i større grad måtte basere seg på norsk arbeidskraft.

Administrerende direktør i Gartnerhallen, Elisabeth Morthen, sa dette til Nationen tidligere i uka:

– Noen arbeidsoppgaver kan gjennomføres av norske arbeidstakere uten erfaring fra grøntsektoren, men det er bare en del av løsningen.

Nå oppfordrer statsråd Bollestad næringen og de som trenger jobb til å ta i bruk alle kanaler som finnes for å skaffe arbeidskraft: Nettstedene arbeidsplassen.no eller Norske Landbrukstenester sin portal for formidling av arbeidskraft er to eksempler.

Lave lønninger

Bransjen har få organiserte:

– Det er dessverre veldig lav organisasjonsgrad i bransjen, vi anslår rundt 10 prosent. Vi har i underkant av 300 medlemmer totalt, og jobber hele tiden for å øke antallet. Det er krevende å rekruttere og beholde medlemmer som reiser ut av landet etter en periode som sesongarbeider, sier Kine Asper Vistnes, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Begynnerlønnen er som nevnt lav, og selv etter seks års praksis er den ikke mer enn snaue 165 kroner timen for ufaglært arbeidskraft.

Vistnes mener det er flere årsaker til det lave lønnsnivået:

– Det hadde nok hjulpet å få opp organisasjonsgraden og fått flere tariffavtaler i bransjen. Med tariffavtale har man rett til å forhandle lokalt, og legger den enkelte virksomhets situasjon til grunn. Da går også snittlønna i bransjen opp. Politiske rammevilkår har også innvirkning på verdiskapingen. Det må legges til rette for ei bærekraftig næringsutvikling. Denne næringa er også svært viktig inn i et mer klimavennlig samfunn.

Hun mener landbruket er «en spennende og viktig næring å jobbe i» og håper flere vil oppdage det.

Mye høyere lønn i industrien

Produksjons-, vedlikeholds- og transportansatte i mat- og drikkevareindustrien tjener vesentlig bedre. 28.000 av dem er organisert Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund (NNN).

– Innenfor alle våre tariffområder er minstelønnen 183,70 kroner, sier Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN.

Det tilsvarer 358.215 kroner på årsbasis, skyhøyt over landbruk og gartneri. Næringsmiddelindustrien bruker også sesongarbeidere fra utlandet, men i vesentlig mindre grad enn landbruk og gartneri.

– Nå er det veldig viktig at vi klarer å opprettholde aktiviteten i landbruket, det er viktigere enn noen gang, sier Aker Hansen.