Krevende å måle resultatene

Henriette Øien er avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer i Helsedirektoratet og en nøkkelperson i samarbeidet med matbransjen om intensjonsavtalen.

Hun viser til tallene fra den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 3 fra 2010-11 når vi spør om hvordan nordmenn etterlever kostrådene.

Langt bak målene

Her er andelene i prosent som etterlever kostrådene:

• Grønnsaker: 15 % av menn og 13 % av kvinner

• Frukt og bær: 34 % av menn og 41 % av kvinner

• Grønnsaker, frukt og bær: 22 % av menn og 25 % av kvinner

• Fullkorn: 27 % av menn og 25 % av kvinner

• Fisk, ren: 39% av menn og 31 % av kvinner

• Fisk; fet, ren: 24 % av menn og 22 % av kvinner

• Rødt kjøtt, rent+ bearbeidet: 45 % av menn og 67 % av kvinner

Folkehelseinstituttet har tidligere opplyst at Norkost 4 trolig kommer i 2024.

Svakheter ved tallene

SSBs forbruksundersøkelser viser hvor mye mat som blir anskaffet i privathusholdninger. Dette ble gjennomført årlig i perioden 1975–2009 og i 2012. Matforsyningsstatistikken gir også grunnlag for å beregne kostens innhold av energi (kalorier).

– Det er svakheter ved disse undersøkelsene som er nevnt over, og derfor ikke særlig egnet til å si noe om vi får i oss mer eller mindre energi over tid, sier Øien til Matindustrien.

Følger utviklingen

I tillegg kommer den årlige rapporten «Utviklingen i norsk kosthold», den siste for 2019.

Fra 2009 til 2019 har sukkerforbruket gått ned med 25 prosent, i dag er forbruket 24 kilo per år per person. Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde 11 energiprosent i 2019, men altså over de anbefalte 10. Her er det viktig å understreke at grensehandel ikke er med i tallene.

Innholdet av mettede fettsyrer utgjorde 15 energiprosent i 2019. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt på under 10 energiprosent.

Intensjonsavtalen er evaluert i flere omganger:

• Statusrapport intensjonsavtalen 2016–2019

• Fafos midtveisrapport som oppsummerer arbeidet 2016–2019, publisert i desember 2020.