Krangler om gjenvinning

Når melkekartongen brennes, sparer det 0,25 kilo CO2 per kartong fordi fjernvarmen erstatter forurensende oljefyring og strøm. Kjøres de istedet til materialgjenvinning, sparer det 0,11 kilo CO2.Tallene for materialgjenvinning kommer fra en rapport fra Østfoldforskning, mens det er Asplak Viak som står bak tallene for energigjenvinning i Trondheim.Selv når deler av transporten til materialgjenvinning skjer med tog i stedet for med vogntog, gir det mindre klimagevinst enn forbrenning, sier miljøsystemanalytiker Christian Solli i Asplan Viak til NRK.– Til tross for at materialgjenvinning, ved enkelte forhold, kan gi lavere klimanytte enn energigjenvinning, mener Østfoldforskning at drikkekartonger bør gjenvinnes – for miljøets skyld. For alle andre miljøindikatorer gir materialgjenvinning nemlig størst miljøgevinst, understreker forskningsleder Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning overfor Matindustrien.– Enkelte norske skeptikere tviholder på et utdatert miljøsyn der sammenligning av CO2-utslipp er det eneste som betyr noe, kommenterer Grønt Punkt.– Ved å lage nye papp- og papirprodukter av tomme drikkekartonger, reduserer vi bruken av såkalte jomfruelige fibre, altså skog. Brenner vi fibrene i drikkekartongen, forsvinner de fra kretsløpet, og ny skog må hele tiden hugges ned, argumenterer pressekontakt Kari-Lill Ljøstad.– Når vi i stedet gjenvinner den samme kartongen, bruker vi om lag en fjerdedel av energien som skal til for å produsere fiber fra nytt trevirke. Fibrene i en drikkekartong kan gjenvinnes både seks og sju ganger, og for hver runde i kretsløpet oppnår man en betydelig miljøgevinst, sier Ljøstad.Hun beskylder NRK-programmet Schrödingers katt for å forvrenge fakta.

– Mindre klimagevinst

– Utdatert miljøsyn

– Forvrenger fakta