Klimasmarte sauer skal bidra til å nå klimamålene

Regjeringen la 8. januar frem klimameldingen, som er regjeringens plan for å nå målet under Parisavtalen om minst 50-55 prosent kutt i utslipp i 2030. Landbruket har en avgjørende rolle i dette arbeidet og er allerede godt i gang med å redusere sine klimagassutslipp, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

«Landbrukets klimaplan 2021-2030» ble vedtatt av representantskapet i Norges Bondelag i dag. Det er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen som ble inngått i juni 2019.

NMBU forsker

Mikrobene i magen til drøvtyggere produserer klimagassen metan når de bryter ned plantematerialer. Dette gjelder også sauen, og sauenæringen og -forskere ønsker å finne måter å redusere utslippene på. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har i dag to prosjekter med fokus på sau og klimaer, begge går frem til 2023.

– Jordbruket har inngått avtale med regjeringen hvor partene forplikter seg til å redusere utslipp og øke opptak av karbon. Denne avtalen er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i jordbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– Jordbruket har levert en plan for hvordan utslippene kan reduseres, uten at det går utover matproduksjonen. Viktige tiltak er blant annet innen gjødsling, fôr- og avlsutvikling, energibruk, god agronomi og dyrehelse. Disse forskningsprosjektene på sau er gode eksempler på hva dette arbeidet i praksis går ut på, sier Bollestad.

Beregner saueutslippene

I prosjektet «Klimasmart sau» skal det utvikles en modell som skal beregne klimagassutslipp fra norske sauegårder. Her er alle viktige faktorer med, blant annet fôrproduksjon, metan fra dyrene og lystgass fra gjødsel.

Modellen skal anslå utslipp, men også besvare hvilke endringer som kan redusere utslippene: Prosjektet skal komme med anbefalinger for klimatiltak i norsk sauenæring. Rådgivningstjenesten vil også kunne lage planer for klimatiltak for den enkelte gården, for eksempel om inn- og utmarksbeite og bruk av kraftfôr. Modellen vil bruke resultat fra prosjektet «Gress til gass».

Gress til gass

«Gress til gass» har deltakere fra ni land, blant annet Storbritannia og New Zealand. Fokus er på hvordan avl og fôring kan gi mindre klimagassutslipp.

Ved NMBU ser forskerne på effekter av sauerase (genetikk) og kvalitet på grovfôr (rundball) og beitegras. Søyer av rasene norsk hvit sau og gammelnorsk spæl får servert fôr av ulik kvalitet, og metanutslipp blir målt i kammer i en spesiallaget lastebil som Norsk Sau og Geit stiller til rådighet. Videre skal de se på de samme rasene fôrte med beitegras med ulikt næringsinnhold.

Foreløpige resultat fra desember 2020 tyder på mindre utslipp fra den lettere, gammelnorske rasen, men det er for tidlig å si om dette bare er en effekt av kroppsvekten, eller om andre raseforskjeller som for eksempel ulike mikroorganismer i magen spiller inn.