Nyheter

I frontlinjen for den norske bonden
Mariann Tveter har stupt inn i debatten om bonden, landbruket og matindustrien. Gjennom nettstedet heimkunnskap.no gjør hun engasjerte dypdykk.

Du skal ikke lese mange kommentarer i sosiale medier før du skjønner at Tveter er omstridt. Det tar hun ikke så tungt.
– Jeg bærer den norske bonden på gullstol og «kriger med alle», sier hun og trekker et klart skille mellom enkeltbonden og begrepet «norsk landbruk»:
– Landbruket mangler en tydelig kommunikasjonsstrategi, det virker som landbruket er livredd for å bli synlig.
Bondelivet kjenner Tveter fra yngre år på bestefarens to gårder i Skiptvet i Østfold.
«Vegetarmat? Nei takk, det er ikke bærekraftig»
– Hans 11 år yngre og driftige kone, min bestemor, introduserte meg for matglede, det å lage alt fra bunnen av og utnytte alle råvarene fullt ut. Den matgleden har jeg videreført til mine egne barn.
Stort publikum
Sommeren 2016 startet hun nettstedet heimkunnskap.no, som er noe helt annet enn en minneside om det gamle ungdomsskolefaget som i dag heter mat og helse, men et sted for å imøtegå kritikken av den norske bonden, og å lære leserne mer om sammenhengene i norsk matproduksjon.
– Den norske bonden får mindre og mindre makt. Jeg nådde ut til 9,7 millioner i 2020 med budskapet mitt, sier Mariann Tveter, som driver nettstedet sitt på heltid og vel så det.
– Hadde jeg visst hva jeg vet i dag om det å være gründer, er jeg usikker på om jeg hadde gjort det samme.
Det koster litt krefter når en sak «går viralt», som det gjerne heter i sjargongen som brukes om gjennomslag i sosiale medier.
– Det er et stykke viktig arbeid å svare på alle kommentarer.
Det vanker både ros og ris, det tåler hun ifølge eget utsagn godt.
– Ordet «krenket» finnes ikke i mitt vokabular.
Potetbråk
Begge de mest leste sakene hennes i 2020 handler om poteter og situasjonen for norske potetbønder:
I saken Går du i fella var grøntgiganten Bama skyteskiven: «Samtidig som den norske bonden må kaste tonnevis av poteter, som kommer opp av jorda med feil størrelse, importerer Bama poteter fra Israel og Frankrike med riktig størrelse». Sånt blir det bråk av. I skrivende stund er innlegget delt 26.000 delinger og har ikke mindre enn 3.700 kommentarer.

Så var det akevittens tur. I saken Søppel koster penger stilte Tveter spørsmål rundt sammenhengen mellom prisen på en Gammel Opland til 639,90 kroner på Vinmonopolet og prisen bonden får for spritpoteten: «Det er lett å produsere og selge akevitt når råvarene er gratis».
Kjenner dagligvarebransjen
Dagligvarekjedene – og debatten om deres makt – kjenner Mariann Tveter godt. Fra 1997 til 2010 jobbet hun i Ica-systemet, i perioder tett på konsernledelsen og storeier Stein Erik Hagen. Hun har også vært butikksjef på Ica Nær på hjemstedet Siggerud i Nordre Follo, i dag Coop Extra.
Familiene Reitan og Johansson står ikke høyt i kurs hos Mariann Tveter:
– To familier har fått tjene seg søkkrike i et land som er ekstremt privilegert med egen matproduksjon. Samtidig importerer de mat i store mengder som vi kan produsere selv – og dermed utnytter de andre lands landarealer.
Tveter ser fram til det hun forventer blir et rettslig oppgjør mellom de tre dagligvaregigantene og Konkurransetilsynet etter varselet om et gebyr på 21 milliarder kroner.
– Da vil forbrukerne virkelig få innsyn i hvordan kjedene driver.
Endrer forretningsmodellen
Nå skal Tveter lansere heimkunnskap.no i ny drakt med en mer tradisjonell forretningsmodell med annonser.
– Heimkunnskap har vært et skikkelig nybrottsarbeid. Parallelt som jeg har innhentet kunnskap om hvordan maten vår blir produsert, har jeg delt kunnskapen i ukentlige artikler. Sammen med markedserfaring fra sosiale medier, kan konseptet endelig spisses i ny nettside mer målrettet mot bonde og forbruker.
Om mat og matindustri
Poteter står høyt i kurs, men vegan- og vegetarmat styrer Mariann Tveter unna.
– Den største utfordringen er at to norske bønder legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.
– Lite bruk av antibiotika i husdyrhold. Vi er ett av tre land i verden der du kan spise rå egg. Kyllingen er salmonellafri. Vi bruker ikke mer plantevernmidler enn det som er høyst nødvendig i de ulike kulturene.
– Jeg kjøper norskprodusert mat. Jeg bruker opp tingene mine. Reparerer, vedlikeholder og kjøper lite nytt.
– Intet! Jeg tror ikke det er bærekraftig, det meste produseres på andre lands jordbruksarealer. Skal du erstatte kjøttproteinene, må du spise mer av bønner, linser og belgfrukter, vekster det er vanskelig å dyrke i Norge. Jeg foretrekker effektive proteiner fra drøvtyggere og spiser variert av det vi kan produsere her hjemme, som fisk. Vi har råvarer i verdensklasse!
– Coop Extra på Siggerud, Meny på Langhus, Fiskehuset på Kolbotn, lam rett fra bonden på småbruket Vårnes på Lillehammer, Jacobs.
– Kjøttfondue og norske sjøkreps. Fonduen understreker matgleden når vi sitter sammen rundt bordet. Ferdigkokte sjøkreps bestilte jeg sist fra Fiskehuset nyttårsaften. Da trenger jeg bare et glass champagne som tilbehør.
– Melk, ekte smør, kremfløte, sylteagurk, løk, poteter, gulrøtter, sellerirot, chili, ingefær – og tran.
– Utenom hvit saus, er jeg dårlig på å lage saus. Da tyr jeg til Toro. Ellers lager jeg det meste av maten fra bunnen av.
– I dag liker jeg fersk suppe, gjerne med svineknoke, rotgrønnsaker og poteter.
