Hvordan bygge Norge som matnasjon?

Hanen, Matmerk og Norsk Gardsost arrangerte årets Fagdag norsk mat og drikke under oste-VM i Bergen 2. november. Nasjonale og internasjonale eksperter var denne dagen invitert for å gi sine perspektiver på hvordan bransjen kan løftes, og målet om Norge som matnasjon kan realiseres.Sundqvist påpeker innledningsvis at regjeringen har store planer for norsk mat og drikke. Flere departementer har gått sammen i ambisjonen om å bygge matnasjonen Norge. Målet er at en samlet omsetning av lokalmat i alle omsetningskanaler skal vokse til 10 milliarder innen 2025.– Vi er halvveis til målet. Skal vi nå målet må vi samarbeide, ikke minst inn mot reiselivet, understreker hun og påpeker at mat heldigvis er mer enn bare mat.– Det er bilder, historien og menneskene som lager maten.Danske Claus Meyer, innovatør og matguru, deler deretter sin vei frem mot etableringen av restauranten Noma.– Min mor tilhørte første generasjon kvinner som jobbet utenfor hjemmet. Det var tiden for raske måltider og halvfabrikata, tilberedt i en håndvending. Det var mye panert mat, fryste grønnsaker og hakket kjøtt, forteller Meyer, som etter gymnaset valgte å dra til Paris, hvor han ble introdusert for det franske landkjøkkenet hos vertsfamilien min.– Et råd jeg fikk av vertsfaren min var at man bør vite hva man vil og ha mot til å forfølge det med lidenskap.Med det rådet i ryggen reiste han hjem til Danmark, med mål om å forbedre sitt lands vilkår i forhold til mat og kjærlighet.Tilbake i Danmark studerte han økonomi og tok over kantinen ved Handelshøyskolen, og startet en hel del virksomheter. I 2004 skrev han, som en av 12 nordiske stjernekokker, under et manifest for det nordiske kjøkkenet.– Jeg startet så restauranten Noma som forsøkte å levere på tallerkenen. Som går foran for å vise at man ikke trenger franske råvarer for å lage fremragende mat.Reiselivsdirektør Bente B. Holm i Innovasjon Norge fortsetter diskusjonen om hvordan vi knekker koden for å bli Matnasjonen Norge.– Vi kan blant annet slutte å si bli, vi er en matnasjon. Vi har fantastiske råvarer, variert restauranttilbud og noen av de beste kokkene, sier Holm og påpeker at noe har skjedd med utviklingen av norsk matproduksjon. Fra matpakke med brunost til Kraftkar.– Det er nå lov å bruke penger på mat. Nordmenn kjøper de nye produktene. Vi må snakke og være stolte av alt det gode vi har og faktisk kjøpe produktene. Hvis vi hver dag etterspør lokalmat i butikkene har vi kommet langt, sier hun, og ramser opp fem sentrale virkemidler for å bygge Norge som matnasjon: Gode råvarer, de gode historiene, gjøre maten tilgjengelig for forbrukerne, matturisme og formidling av budskapet.Reiselivsjournalist Odd Roar Lange i thetravelinspector.no startet sitt innlegg med følgende utsagn:– Kan vi bli en matnasjon? Ja. Kommer vi til å lykkes med det? Usikker.Ifølge Lange er ikke Norge internasjonalt kjent for å være en matnasjon. Vi er kjent for fjordene og prisnivået, ikke maten. Han mener at myndighetene må legge bedre til rette for at det som tilbys er lokalt, og at regelverket bør tilpasses.– Når man forvalter fellesskapets matskatter må man tørre å sette fingeren på det som ikke fungerer. Merkevare må bygges med ekte samfunnsengasjement og bærekraft vil være essensielt. Og så må vi hente inn de beste folkene, slår han fast, og legger til at det også er avgjørende å tenke dyrevelferd sammen med mat.– Legges forholdene til rette, blant annet ved at Matnorge får mer penger til distriktsutvikling, kan jeg svare at Norge kan få matturisme i verdensklasse.At vi ennå har en vei å gå før vi kan kalle oss en matnasjon, er administrerende direktør Renate Larsen i Sjømatrådet enig i. Hun etterspør større ambisjoner i forhold til hva vi serverer turistene i vårt langstrakte land.– Vi er en sjømatnasjon, men hvordan får vi tak i denne på hjemmebane. Jo flinkere vi blir å markedsføre ute, jo bedre må vi bli på å levere hjemme. Ellers blir mange veldig skuffet, påpeker hun, og legger til:– I 18 markeder forteller vi at vi bor her på grunn av fisken. Turistene forventer verden beste sjømat i Norge. Men hva får de? Svette baguetter, pølse og brød. Vi har ikke skalldyr, bacalao og tørrfisk på menyen, sier hun oppgitt.Dette til tross for at vi har norske toppkokker og unike råvarer som vi kunne løftet frem.– Men turistene får ikke det, de besøker ikke Michelin restaurantene, de kjører på langs landeveiene hvor det meste som serveres er den middelmådige sjømaten, hvor kvalitet og pris ikke stemmer overens.Noen har skjønt potensialet som ligger i å kombinere naturopplevelser med unike råvarer. Trasti og Trine i Alta driver et sted med vekt på historier og råvarer.– Vi jakter etter det perfekte måltidet basert på ferske sesongbaserte råvarer, sier Jonni Trasti.De får råvarer fra lokale jegere, og forteller gjestene sine om samene, isfiske, trøffeltang, bjørkesaft og røkte rypehjerter.– Vi er der elementene regjerer, på evig jakt etter råvarer. Hver dag kan vi gå ut og fortelle vår historie. Vi er sankere, samlere, og forteller historien om naturen. Den samtalen vi har med gjestene gir oss mye energi, sier han.De jobber alltid med å forbedre produktene, men opplever ofte at det som er imellom måltidene, de gode samtalene, er vel så viktig.– Vi gir dem en smakebit av det livet de ønsker å leve. Alle som har vært hos oss kan forlate oss med en form for lærdom.

Fryste grønnsaker og hakket kjøtt

Det nordiske kjøkken

Fra matpakke til Kraftkar

– Legg forholdene til rette

Må levere på hjemmebane

Forteller naturens historie