Hekta på tang

Tekst: Marianne Lovise StrandTiu er hvalforsker, kommer fra Helsinki i Finland, men har bodd i Vesterålen i 30 år. Interessen for havet har alltid vært der, det er kanskje rettere å kalle det en lidenskap.De siste par årene har hun blitt helt hekta på sanking, tørking og tilberedning, etter å ha erfart hvor næringsrik og bra tang er for både mennesker, dyr og planter.– Det startet med at jeg tørket tang som jeg klippet i småbiter og tilsatte i foret til hestene mine, etter få uker så jeg stor forskjell, sier Tiu.I 10 år har Tiu drevet Bjørkengen gård i Bø med mange hester. Dette har vært et viktig tilbud for mennesker i mange aldre, spesielt for både unge og voksne med psykiske problemer.Men etter at NAV tok bort tilskuddet, kunne hun ikke lenger klare å drive gården.Nå har nytt kapittel startet, der hun kombinerer hvalforskning med utvikling av tangprosjekter. Tidligere i år overtok hun driften for Damperiet restaurant- og rorbuer i bygda Straumsjøen i Bø.– Dette stedet passet perfekt, her kan jeg både holde matkurs i bruk av tang og tilby retter i restauranten med sjømat og tang, sier hun.På en reise for et par år siden kom hun over en veldig fin bok om tang og det var da hun for alvor begynte å bruke det selv i kostholdet.– Boka inneholdt fine bilder og grundig informasjon i hvordan man går fram for å tørke og tilberede tang og tare, sier hun.Vesterålen består av mange øyer, tang er derfor lett tilgjengelig for alle og nå vil hun jobbe for å informere gjennom foredrag og kurs for å få flere til å bruke tang i egen matlaging, sier hun.– Men det er viktig å samle tang bare på plasser med gode strømforhold, ikke er i nærheten av havner eller tett bebyggelse der tangen kan inneholde forurensing, sier hun.Klipper er bra, gjerne steder der tang og tare blir igjen i små «basseng» ved lavvann.– Dette er spesielt viktig for høsting av sukkertare, fingertare og butare som man ellers må vasse inn med vadere/dykkerdrakt å få tak i, sier hun.De kalde temperaturene gjør at man i nord har god kvalitet på tang og tare året rundt. Artene er på sitt aller beste den første halvdelen av året.Tiu har laget en liste med mange grunner til at hvorfor det er så bra å få tang inn som en naturlig del av kostholdet:Ifølge Tiu er tang og tare også en fantastisk jordforbedring. Til dette bruket kan man og samle inn tang som er skylt på land.– Et annet bruksområde for tang og tare er hudpleie, dessuten er tang i badekaret veldig bra for huden, sier den tangfrelste forskeren, som helt sikkert har enda flere gode grunner på lager.

Nytt kapittel

God kvalitet i nord

Gode grunner til å spise tang

• Lite natrium og derfor en fantastisk salt erstatning
• «Umami» – den femte smaken som fungerer ypperlig som smaksforbedrer i all mat
• Kan brukes i nesten all matlaging, både som grønnsaker og smaksforsterkere
• Inneholder en unik kombinasjon av alle vitaminer, mineraler, elektrolytter og sporstoffer vi trenger, absorbert fra sjøvann – en naturlig, kortreist «superfood» fra havet. Brunalgene er og en naturlig kilde til jod.
• Mer næringsrikt enn noen grønnsak som vokser på land
• Mye bedre enn næringstilskudd i kapsler
• Mye proteiner, lite sukker og kalorier
• En spiseskje tørket tang om dagen er nok, men det gjør ikke noe om man spiser mye mer
• Et smart og bærekraftig supplement til vanlige grønnsaker som dyrkes på land