Har du lyst til å bli økobonde? 22. februar er det andelslandbrukets dag

Hva kan gi mer lykke, mer dyrking og spising av lokale, bærekraftige grønnsaker og attpåtil tryggere økonomi for bonden?

– Det høres ut som en drøm, men det er altså andelslandbruk, mener Markus Lohne Hustad, daglig leder i Økologisk Norge.

Slik fungerer andelslandbruk

Når du er med i et andelslandbruk, får du være med på å planlegge hva som skal dyrkes, bestemme hvor mange dugnadstimer hvert medlem må bidra med og prisen for en andel dette året.

De som vil ha andeler, avgjør dette i fellesskap, som regel på årsmøtet om våren, forklarer Lohne Hustad i en pressemelding.

Hver og en forhåndsbetaler dermed for en liten andel av gårdens utgifter, vanligvis for ett år av gangen. Tilbake får du din andel av produksjonen: Ofte grønnsaker, frukt og bær, men også kjøtt, ost, og honning kan inngå i noen andelslandbruk.

Mer enn 10.000 mennesker i Norge er allerede med i et andelslandbruk. Siden 2012 er over 100 andelslandbruk etablert. De finnes nå i alle landets fylker, fra sør til nord. Internasjonalt er dette en stor og voksende bevegelse.

– Er dette dagen du finner ditt nærmeste andelslandbruk og melder deg inn, spør Markus Lohne Hustad.

Lokalt, sunt og billig

Du betaler for din andel, som regel i starten av året, så kan du høste herlige, ferske grønnsaker resten av året.

Og her kommer poenget, som blir mer og mer relevant for flere: Totalt kan man ofte høste inn dobbelt så mye grønnsaker som en ville fått for samme pris i butikken. Med høyere matpriser vil nok dette fortsatt merkes i lommeboka i 2024, understreker Økologisk Norges daglige leder.

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) spurte andelshavere om hva de fikk igjen for å være med i et andelslandbruk.

Rapporten «Grønnsaker i fellesskap» ble publisert i 2023. Svarene viser at folk er både fornøyde med at de spiser mer grønnsaker, og at de setter pris på at grønnsakene er produsert med miljøvennlige, økologiske dyrkingsmetoder.

«Ikke minst sier en stor andel at de får økt livskvalitet og forbedret fysisk og psykisk helse. Ikke så rart, for typisk produseres det mellom 40 og 80 ulike grønnsakssorter, i farger og fasonger vi sjeldent spiser, før man plutselig plukker med seg lilla sukkererter eller stripete polkabeter rett fra jordet», skriver Økologisk Norge i pressemeldingen.

Aksel Bernhoft, seniorforsker ved Veterinærinstituttet, oppsummerte det slik: økologisk mat er mer næringsrik enn konvensjonell mat.

Trygt for bonden

For bonden er det også noe å hente, mener Økologisk Norge. I et andelslandbruk er du ikke bare med på å dele avlingen, du deler også risikoen med bonden.

For det er mye som kan slå feil når man produserer mat. Bøndene legger inn svært mange arbeidstimer og gjør innkjøp tidlig på året, i håp om en avling og inntjening som kanskje kommer til sommeren og høsten.

Heldigvis er andelslandbruk ofte fulle av forskjellige grønnsaker, som gjør at risikoen fordeles på forskjellige avlinger. Da står også bonden trygt i å produsere mat enda en sesong – med mindre utfordringene fra lavpriskjeder som presser fortjenesten til bøndene ned, blir for store.

Rettferdig mat

I årene fremover vil enda flere dyrke grønnsaker i fellesskap, arbeide på dugnader og høste inn grønnsaker, er Markus Lohne Hustad overbevist om.

– Når matprisene løper løpsk, vil enda flere sette spørsmålstegn ved hvor pengene går. I et andelslandbruk kan man oppnå mye på samme tid: lokal mat, produsert uten sprøytegifter og med en pris både den som produserer maten og den som spiser den, forstår og er tjent med, sier Økologisk Norges daglige leder.