Gartnerforbundet svært skuffet

Her er avsnittet i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 som setter sinnene i kok i Gartnerforbundet:

«Det innføres CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen tilsvarende 10 prosent av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp. Det tas sikte på å gradvis trappe avgiften opp til det generelle nivået i 2026».

Brå og kraftig opptrapping

– Den nye regjeringen har lettet på avgiftstrykket for 2022, fra 20 til 10 prosent, så vi er delvis hørt. Den største utfordringen er den brå og kraftige opptrappingen mot 2026 til generelle satser. NGF har jobbet opp mot regjeringen og Stortinget for å beholde fritaket og vi er skuffet over at regjeringen foreslår å avvikle fritaket i CO2-avgiften på mineralske produkter for naturgass og LPG til veksthusnæringen, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Norsk Gartnerforbund (NGF) til organisasjonens nettside.

Forbundet har beregnet at avgiften vil koste 32.000 kroner i snitt per foretak i 2022.

Moberg peker på at veksthusnæringen skiller seg fra andre næringer ved at den forvalter biologiske prosesser der CO2 bindes, og i tillegg gir produkter som er etterspurt tilbake til samfunnet.

– Veksthusnæringen har over lang tid jobbet systematisk for å kutte CO2-utslipp ved omstilling av energibærere, klimastyring og smart energibruk. Vi har kuttet CO2-utslippet med 70 prosent siden 1990 og er nå 67 prosent fornybar. Norsk Gartnerforbund driver aktiv energirådgivning og har en strategi med mål om å være 100 prosent fornybare innen 2030, men for å nå målet må forutsetningene være til stede, sier Meberg.

Trenger tid

Veksthusnæringen må ha lønnsomhet for å kunne investere i nye løsninger og omstilling.

– Det kreves infrastruktur, som utbygd el-nett, og at alternative energikilder. Dette er ikke på plass ennå. Det er kostbart og vil ta tid, påpeker Meberg.

NGF mener derfor at avvikling av fritaket vil hindre den pågående omstillingsprosess, og virke mot sin hensikt. Dersom gartnerne pålegges en avgift, uten at alternativer er til stede, vil det resultere i svekket økonomisk kraft for videre omstilling.

NGF vil jobbe for politisk forståelse for at næringen trenger mer tid.

– I tillegg trenger vi en ordning for kompensasjon som kan avbøte de svært høye strømprisene.

I strid med klimaavtalen

NGF mener det å fjerne avgiftsunntaket er i strid med klimaavtalen som regjeringen inngikk med jordbruket i 2019.

Det er et synspunkt som deles av direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke, Terje Sletnes:

– Økte avgifter vil gi redusert økonomisk kraft for videre omstilling, svekke konkurransekraften til norsk grøntproduksjon og er ikke i tråd med klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen. NHO Mat og Drikke mener unntaket bør opprettholdes, sier han.