Full krig i hønsegården

– Næringa står sammen om at det er veldig god dyrevelferd i Norge. Vi applauderer jo det som er gjort i Trøndelag og tiltakene som er gjort hos Norsk Kylling AS. Det betyr at hele næringa nå er oppe på det samme, veldig gode nivået, mener Den Stolte Hane-sjef Fredrik Strømmen og etterlyser større saklighet i dyrevelferdsdebatten.

Strømmen har engasjert Menon Economics til å utarbeide en rapport om konsekvensene av å bytte til en semi-saktevoksende hybrid, á la Hubbard-kyllingen. Rapporten konkluderer med at dyrevelferdsnivået er veldig høyt i Norge – uavhengig av kyllingrase. «Basert på de dataene som foreligger i dag, kan en ikke konkludere med at en omlegging til mer saktevoksende hybrider gir bedre dyrevelferd», er en av konklusjonene. Rapportskriverne mener også å kunne bevise at utslippene av klimagasser vil øke ved bytte til hybridrasen Hubbard.

– Jeg er mest opptatt av saklighet og å få fakta på bordet. De presenterer det andre gjør på en negativ måte, og da må vi få lov å få forsvare oss, sier Fredrik Strømmen til Dagligvarehandelen.

– Jeg vil ikke snakke negativt om gode kollegaer i Trøndelag. Men den karikaturen av kylling som ikke har det bra og bildene som presenteres i kampanjen deres, kjenner vi oss ikke igjen i. Remas påstander om at kyllingtype er det saliggjørende er i beste fall upresise, utdyper Strømmen. Han viser til at kyllingrase kun er ett av åtte parametere som er viktig for å sikre god dyrevelferd, i henhold til Dyrevelferdsprogrammet for kylling, som har eksistert i syv år, og som alle aktørene i bransjen følger.

Han reagerer også på Remas påstander om at den mest vanlige kyllingrasen i Norge, Ross, kun er avlet frem for å kunne vokse ekstremt fort, og at dette gir dyrene et kort, unaturlig og sykdomsbefengt liv.

– Hubbard er også avlet frem til matproduksjon. Alle hybridene i Skandinavia er avlet frem etter opp mot 50 ulike kriterier, og mange av dem er knyttet til dyrevelferd, sier Strømmen.

– Dette blir veldig rart å skulle uttale seg om. Det er ingen som har snakket med oss om denne rapporten, sier adm. direktør Kjell Stokbakken i Norsk Kylling. Han hadde ikke hørt om rapporten da Dagligvarehandelen tok kontakt, men har senere fått tilsendt den via sin kunde, Rema 1000. Stokbakken mener at konklusjonene i rapporten ikke stemmer overens med de dataene som Norsk Kylling sitter med etter snart fire års erfaring med Hubbard-kylling.

– Jeg er selvsagt helt enig i at alle skal få komme med sine meninger så lenge man forholder seg til fakta. Vi har vært helt åpne hele veien, og har lagt frem tallene våre både for Den Stolte Hane og Nortura, sier han.

Rapporten fra Menon Economics mener at en omlegging til semi-saktevoksende kyllinghybrider (som Hubbard) øker produksjonskostnaden med 20 prosent, som igjen vil føre til en høyere utsalgspris. Økningen i produksjonskostnadene tilsvarer en økning i klimagassutslippene på mellom 6.000 og 10.000 tonn CO2-ekvivalenter årlig, og klimagassutslippene knyttet til fôrforbruk vil øke med mellom 13 og 20 prosent. Arealbehovet ville økt med 52 prosent dersom all alle skulle gjort som Norsk Kylling AS, ifølge rapporten.

Ifølge Kjell Stokbakken gir Hybrid-kyllingen hverken høyere kyllingpris eller økte utslipp.

– Hvis det er riktig det de sier, kunne vi ikke levd av det. Sannheten er at bonden har minst like god lønnsomhet som tidligere, pris ut til forbruker er den samme – og vi tjener penger! Økonomene som har regnet på dette har i hvert fall ikke vært i våre fjøs, sier han.

– Mange sa det ville bli for dyrt, men vår erfaring er at god dyrevelferd er lønnsomt. Erfaringstallene våre viser svært tydelige og umiddelbart positive resultater ved innsett av Hubbard-kylling i fjøs som tidligere hadde Ross, fastslår Kjell Stokbakken. Det skyldes ikke minst lavere dødelighet og at kyllingene holder seg friske og lever lenger.

– Vi trenger derfor tre millioner færre fugler på å produsere samme mengde kjøtt, argumenterer han.

Når det gjelder CO2-utslippene, understreker Stokbakken at man må se på hele verdikjeden i sammenheng. Hubbard-kyllingen lever 13 dager lenger enn Ross-kyllingen, og trenger dermed mer fôr. Den vokser saktere, men har høyere slaktervekt og sterkere helse og trenger mindre soya (proteiner) i fôret. Samlet behov for kraftfôr har kun økt med 6 prosent, og soyainnholdet er redusert med opp mot 8 prosent.

– Så klimafotavtrykket er fortsatt lavt, og forskjellen i fôrforbruk er ikke stor nok til å oppveie de store forskjeller i dyrevelferd, sier fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling, Merete Forseth.

Norsk Kylling gjør en rekke tiltak som påvirker klimaet i positiv retning, ikke minst åpner deres helt nye fabrikkanlegg i Orkanger i løpet av 2021. Bygget var nylig i finalen til å få Næringslivets Klimapris 2020.

– Målet vårt er mindre CO2-avtryk for hele rverdikjeden, sier Stokbakken og benekter at deres nye kyllingrase øker CO2-utslippene.

Menon-rapporten skriver at dødeligheten hos Norsk Kylling i 2019 var kun 0,14 prosentpoeng lavere enn dødeligheten blant produsentene som anvender konvensjonelle hybrider, altså kyllingene som de fleste som leverer til Den Stolte Hane og Nortura bruker.

De viser til variasjoner i historiske tall over tid, og konkluderer med at den dødeligheten ikke er statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet for landet for øvrig.

Norsk Kyllings veterinærer legger imidlertid frem tall som viser at den totale dødeligheten er langt lavere for deres Hubbard-kylling enn for Ross-kyllingen de brukte tidligere – der alle andre produksjonsforhold er like.

To viktige parametere for dyrevelferd er tråputescore og hjertesykdommen ascites. Menon Economics konkluderer med at kyllingen fra Norsk Kylling i 2019 hadde lavere tråputescore enn landsgjennomsnittet. Men siden de er tall kun for ett år, kan man ikke slå fast at den er statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet for landet for øvrig.

Ascites-forekomsten er lavere hos Norsk Kylling enn blant andre produsenter, med en differanse på 0,4 prosentpoeng. Men Menon Economics mener det er umulig å vurdere om 0,4 prosentpoeng er mye eller lite, sett opp mot variasjonene som er over flere år. «Men det er faktorer som trekker i retning av lavere ascites hos semi-saktevoksende kyllinger», erkjenner de. Selv om de altså ikke mener det bevist at Hubbard-kyllinger har bedre dyrevelferd enn andre kyllinger i Norge. Norsk Kylling sine tall for de fire siste årene, viser imidlertid betydelig bedre resultater for acites på Hubbard sammenliknet med landssnittet for Ross.

I reklamefilmer om Hubbard-kyllingen sier bøndene og veterinæren som er med at kyllingene viser naturlig atferd, roter i strøet, strøbader seg, er robust, trives i fjøset og har det bra. En slik kommunikasjon rundt dyrevelferd er ikke nytt, mener Stokbakken og viser eksempler både fra Extra/Stolte Hane og Meny/Kyllinggården (Nortura).

– Forskjellen er at de andre har gjort dette på premium- og nisjeprodukter som kundene betaler mer for. Vi har gjort det samme, men på absolutt alt av vår kyllingproduksjon uten at forbruker betaler høyere pris enn for vanlig kylling. Dyrevelferd skal være for alle, slår Stokbakken fast.

– Er det å snakke om dyrevelferd og kyllinghybrid greit bare når prisen er høyere? Det er underlig, synes han.

Stokbakken gir Den Stolte Hane-sjef Fredrik Strømmen rett i at det er god dyrevelferd i norsk kyllingproduksjon.

– Norske bønder er blant de beste i verden. Men når det gjelder Ross vs. Hubbard har Hubbard bedre velferd. Det står vi for, slår han fast. Det er tvilsomt at en rapport fra et analysebyrå vil endre på det standpunktet.