Nyheter

Ola Nafstad er assisterende direktør i Animalia.

Flere dyrevelferdsprogram kommer

Dyrevelferdsprogrammer blir stadig viktigere for å forbedre dyrevelferden. Dårlig dyrevelferd gir økonomisk straff.

Publisert Sist oppdatert

– Husdyrene i Norge har aldri hatt det bedre enn nå, men samfunnets forventninger til dyrevelferd endrer seg. Derfor må vi utvikle stadig bedre systemer for å følge opp, dokumentere og sikre god dyrevelferd, sier Ola Nafstad, assisterende direktør i Animalia og fagdirektør for husdyrproduksjon og dyrevelferd, bærekraftig produksjon og kosthold.

Animalia AS er Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt – og eggproduksjon. Animalia eies av Nortura SA (66 %) og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (34 %).

Nytt storfeprogram i 2022

Dyrevelferdsprogrammene for svin, slaktekylling og kalkun er per i dag forskriftsfestede. I det store bildet er det bare noen mindre produsenter som står utenfor programmene som er etablert. Dette er programmene med oppstartsår: Slaktekylling (2013), kalkun (2017), svin (2019), verpehøns (2020), foreldredyr slaktekylling (2021)

Under Animalias ledelse kommer arbeides det også med nye programmer.

– Dyrevelferdsprogrammet for storfe skal etter planen rulles ut fra 1. januar 2022, og småfe i 2023, forklarer Nafstad.

Dårlig dyrevelferd koster

Alle dyrevelferdsprogram har økonomiske virkemidler som skal sikre oppslutning og aktiv deltakelse i programmet. Manglende deltakelse medfører KSL-trekk.

Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) kan gi trekk på 20 prosent av avregningsprisen for kjøtt og 50 øre per liter for melk.

Produsenter som deltar i dyrevelferdsprogrammene for svin eller verpehøner, men oversitter frister for lukking av avvik eller gjennomføring av obligatoriske veterinærbesøk, vil få et dyrevelferdstrekk inntil dette er rettet opp.

  • Verpehøns: 10 øre per kilo egg

  • Svin: 50 øre per kilo, tapt helsegristillegg

I dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling brukes indikatoren tråputescore som grunnlag for å styre hvor mange kyllinger som kan settes inn i neste innsett. Det gir dermed økonomisk gevinst å prioritere velferd og miljø i kyllinghuset.

Matindustrien har bedt om tall både fra KSL og Nortura om antall trekk knyttet til dyrevelferd i 2020.

Nortura opplyser at selskapet «ikke får informasjon om hva som er årsaken til at en bestemt leverandør skal ha KSL-trekk, og vi kan derfor ikke hente ut hva som er årsaken til hvorfor det skal gis trekk».

Nortura opplyser at andelen slaktede dyr som kommer fra besetninger uten aktivt KSL i 2020 er svært lav: Gris 0,1 %, småfe 0,4 % og storfe 0,1 %.

Svært få dyr dør

Her er tallene for døde dyr under transport og oppstalling for 2019.

  • Storfe: 304.953 dyr slaktet. 3 døde under transport, 1 under oppstalling

  • Småfe: 1.221.707 dyr slaktet. 77 døde under transport, 183 under oppstalling

  • Gris: 1.629.257 dyr slaktet. 147 døde under transport, 199 under oppstalling

  • Fjørfe: Slaktekylling 0,07 prosent dør, foreldredyr slaktekylling 0,1 %, verpehøns 0,16 %, kalkun 0,04 %, and 0,16 %

Kilde: Kjøttets tilstand, Animalia

Powered by Labrador CMS