Fellesforbundet sier ja til lakseskatt – men krever endringer

­Klassekampen har snakket med flere LO-kilder og skriver at det denne gangen kommer til å bli et klart ja til grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen. Nøkkelen ligger ifølge avisa hos Fellesforbundet.

– Vi har snudd i spørsmålet om grunnrente, forteller forbundsleder Jørn Eggum.

Det begrunner han med at forslaget til Ap-/Sp-regjeringen er bedre enn det Solberg- regjeringen la fram i sin tid.

– Den gang så vi ikke noen grunn til at daværende finansminister Siv Jensen (Frp) skulle dra inn en masse skatt for å gi skattelettelser til de rikeste. Nå ser vi at 50 prosent av skatten skal gå tilbake til lokalsamfunnene, sier Eggum.

Stiller krav til regjeringen

Et av kravene til regjeringen nå er at skatten må innrettes slik at laksen bearbeides i Norge og ikke sendes til bearbeiding i utlandet. LO er nå i gang med en intern høring, og i løpet av desember skal den munne ut i LOs svar på regjeringens høringsrunde.

Grunnrenteskatt betales av inntekter man får ved å utnytte fellesskapets naturressurser, slik som vann, vind og hav. Navnet kommer fra det engelske uttrykket «ground rent», altså jordleie eller landleie. I dag er det grunnrenteskatt på vannkraft og oljeproduksjon, og regjeringen vil innføre dette på vindkraft og lakseoppdrett.

Foreslått fra 1. januar

For havbruksnæringen er det foreslått en effektiv sats på 40 prosent. Dette gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Et bunnfradrag på 4.000 til 5.000 tonn skal sikre at kun de største aktørene betaler grunnrenteskatt.

Skatten er beregnet å gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder kroner årlige i inntekter. Inntektene skal fordeles likt mellom stat og kommuner.

Forslaget er sendt på høring med frist 4. januar. Regjeringen foreslår at vedtaket skal ha tilbakevirkende kraft og gjelde fra 1. januar 2023.