Nyheter

Direktør Karen Johanne Baalsrud i avdeling planter og dyr i Mattilsynet.

Endrer dyrevernnemdenes rolle

Dyrevernnemndene skal ikke lenger kunne foreta egne inspeksjoner. Mattilsynet skal være med.

Publisert Sist oppdatert

Mattilsynet justerer nå instruksen for dyrevernnemndene for å gjøre det tydeligere at de skal prioritere sin tid og kompetanse på de alvorlige sakene og der lekmannsskjønnet er viktig, heter det i en pressemelding fra Mattilsynet.

Ny instruks

Dyrevernnemnda har myndighet til å delta på inspeksjoner sammen med Mattilsynets inspektører. Ett eller flere medlemmer skal delta når lekmannsskjønnet er viktig for å vurdere forholdene dyra lever under.

Dette er dyrevernnemdas rolle og oppgaver etter den nye instruksen:

  • Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å gjennomføre selvstendige inspeksjoner.

  • Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å fatte enkeltvedtak.

  • Dyrevernnemnda skal skrive ned sine vurderinger av det de observerer under inspeksjonen. Nemndas vurderinger skal følge saken.

  • Dyrevernnemnda kan vurdere en sak ut fra dokumentene i saken og gi sine vurderinger til Mattilsynet, basert på lekmannsskjønnet.

  • Dyrevernnemnda kan uttale seg i høringer av regelverk og om prioriteringer av risikobasert tilsyn med dyrevelferden.

Verdifull kompetanse

– Dyrevernnemdene består av lekfolk med interesse for og kunnskap om dyrehold. De har verdifull kompetanse som Mattilsynet trenger i håndteringen av de vanskelige dyrevelferdssakene. Deres lekmannsskjønn sammen med våre inspektørers forvaltningskompetanse er det som gir en god saksbehandling. Derfor tydeliggjør vi nå lekmannsskjønnets rolle og dyrevernnemdas samarbeid med våre inspektører i saksbehandlingen i Mattilsynet, sier direktør Karen Johanne Baalsrud i avdeling planter og dyr i Mattilsynet.

Lekmannsskjønnet skal supplere den fagkyndige, forvaltningsmessige og juridiske kunnskapen i Mattilsynet. Å bruke lekmannsskjønn vil si at hvert medlem i nemda vurderer en sak ut fra sin kompetanse og erfaring fra dyrehold.

– Lekmannsskjønnet er en god støtte først og fremst ved tilsyn med kjæledyr, siden det ikke er egne forskrifter for kjæledyr. Det er de generelle kravene for alle dyrearter i dyrevelferdsloven som gjelder, og lekmannsskjønnet vil være en støtte til inspektørens vurdering, sier Baalsrud.

Likt over hele landet

Nemndene har vært brukt til å sjekke ut bekymringsmeldinger. I den nye instruksen fremgår det at dyrevernnemndene ikke skal utføre selvstendige inspeksjoner eller fatte vedtak.

Mattilsynet opplyser at dette for å sikre at lekmannsskjønnet nettopp brukes sammen med den forvaltningskompetansen som inspektørene i Mattilsynet besitter, slik lovens intensjon er.

Tidligere praksis har enkelte steder vært slik at dyrevernnemnda, etter avtale med den lokale avdelingssjefen i Mattilsynet, gjennomførte egne inspeksjoner.

– Dyrevernnemndene har noen steder vært brukt til å sjekke ut bekymringsmeldinger, men også til mer rutinemessige kontroller. Det betyr at noen steder har nemndene hatt en mer selvstendig rolle enn andre steder. Vi har derfor justert instruksen for dyrevernnemndene slik at praksisen skal bli mer lik over hele landet. Mattilsynet vil fortsatt vurdere alle bekymringsmeldinger og følge opp med fysisk tilsyn der behovet er størst, sier Karen Johanne Baalsrud.

Dyrevernnemder

  • Dyrevernnemndene består av lekfolk med interesse for og kunnskap om dyrehold. Hver nemnd har minst tre medlemmer og blir oppnevnt for fire år av gangen.

  • Kommunene har forslagsrett til medlemmer i nemnda. Dyrevernorganisasjoner og lokale organisasjoner for husdyrnæringen og for sports- og kjæledyr kan også foreslå medlemmer. Hver regiondirektør i Mattilsynet oppnevner dyrevernnemndene i sin region.

  • Nemnda er en del av Mattilsynet, men medlemmene er ikke ansatt.

  • Ut fra dyrevelferdsloven av 2010 skal nemndene bidra med lekmannsskjønn i arbeidet med dyrevelferden, men har ingen selvstendig myndighet.

  • Med lekmannsskjønn menes vurderinger gjort på bakgrunn av holdninger som er representative for ansvarlige personer med praktisk erfaring fra dyrehold.

Kilde: Mattilsynet

Powered by Labrador CMS