Bollestad skuffet over bøndene etter brudd

Etter torsdagens brudd går dermed Bollestad og regjeringen til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud. Det har en ramme på 962 millioner kroner – langt under bøndenes krav om 2,1 milliarder – og kan gi bønder en inntektsvekst på 4,5 prosent. Av tilbudet er 490 millioner kroner bevilgninger fra statsbudsjettet. I tillegg mener staten at bøndene kan få 400 millioner kroner mer betalt for varene sine.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) legger ikke skjul på at hun er skuffet over utfallet.

– Jeg kjenner på en utrolig skuffelse over at vi ikke engang satte oss ved forhandlingsbordet, sier hun.

– Har ikke forstått alvoret

– Staten la fram et tilbud som la godt til rette for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper i samfunnet. I sum mener jeg dette ga godt grunnlag for videre forhandlinger, til det beste for næringa, sier Bollestad.

Det er Norges Bondelag langt fra enig i. De mener at det virker som om regjeringen ikke har forstått alvoret i situasjonen.

– Avstanden var for stor mellom regjeringens virkelighetsforståelse og det inntektsløftet vi mener er helt nødvendig. Derfor bryter vi, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en pressemelding

– Et skikkelig inntektsløft må på plass for at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres, og en investeringspakke er helt nødvendig for at melke- og storfebønder skal kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift. Det var det ikke mulig å få til med regjeringens tilbud, sier Bartnes.

Grensen nådd

– Hverdagen til mange bønder er blitt vanskelig fordi inntektene er for dårlige. Mange har nådd grensen for effektivisering. De kan ikke løpe raskere og bli større, sier Bartnes.

Bondelaget opplyser at det ble brudd fordi regjeringens tilbud ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor.

De sier at det også ble brudd fordi regjeringen ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om, ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift, og fordi regjeringen fortsetter dagens retning mot større og færre bruk.

Inntekt høyest prioritet

Landbruksdepartementet opplyser at inntekt hadde høyeste prioritet i kravet fra jordbruket.

– Det ble fulgt opp i tilbudet, samtidig som det ble gjort klart at staten var villig til å gå i forhandlinger om alle elementer som ligger innenfor jordbruksavtalen. Staten foreslo også tiltak for å gi en betydelig styrking av klima- og miljøarbeidet som et bidrag til at jordbruket kan oppfylle klimaavtalen, sier Bollestad i en pressemelding.