Nyheter
Arktisk øl skal ut i verden
De måtte få forandret loven før de kunne begynne å brygge. Det tok seks år. – Vi trodde ikke at det skulle gå så bra som det har gjort, sier Ida Larsen i Svalbard Bryggeri.
Først gikk det usigelig sakte, så eventyrlig fort. Nå er Svalbard Bryggeri på vei ut i verden. Tyske Metro, som er større enn hele det norske dagligvaremarkedet, har allerede meldt seg på og vil kjøpe store volumer Svalbard-øl, og det var bare koronaviruset som hindret eksportsatsing på Thaifex-Anuga-messen i Asia i år.
– Til å begynne med følte vi at vi ikke hadde nok kapasitet til å selge til utlandet, sier Ida Larsen. Hun er assisterende daglig leder for Svalbard Bryggeri og drar i trådene mens gründer Robert Johansen har full jobb som pilot.
Gründer Robert Johansen er en sta gubbe
Det første internasjonale salget kom i februar, til Sveits.
– Tyskland er en stor mulig kunde. Metro kontaktet oss, men vi må ha en importør. Nå holder vi på med å skaffe det. Spitsbergen er kjempestort for tyskerne, og på cruisebåtene her er 70 prosent tyskere, forteller Larsen.
Kjøkkenhobby
Det var ikke mye som tydet på en slik utvikling da Robert Johansen kom til Svalbard som gruvearbeider i 1982. Heller ikke da han flyttet tilbake som basesjef for Lufttransport i 2001. I 2007 begynte han som de fleste andre bryggerigründere de siste par tiårene: Med å brygge som hobby hjemme på sitt eget kjøkken.
– Han følte selv at ølet var dødsbra og at folk ville ha bryggeri, og han skjønte at et bryggeri på Svalbard kunne trekke folk, forteller Larsen.
Forbudt
Problemet var at det var forbudt. En lov fra 1928 slo fast at det ikke var lov å tilvirke alkohol på Svalbard. Søknaden ble sendt, Robert Johansen kom i kontakt med en saksbehandler i Helsedepartementet som kunne fortelle at det ble lang saksbehandlingstid – og så ringte han henne minst en gang i måneden.
– Han er en sta gubbe. Han ringte hver måned i fem og et halvt år. Han skjønte at dette var en ting som ville havne nederst i bunken hver eneste dag, så han ville være sikker på at departementet ikke glemte søknaden, sier Ida Larsen.
I 2014 var det saksbehandlerens tur til å ringe. Hun kunne fortelle at loven var endret. I august 2015, fire år etter at bryggeriselskapet startet, var det klart for å servere de første ferdige produktene.
Utvidet raskt
– Vi fikk mye presse og publisitet og begynte med ganske stor kapasitet – 250.000 liter øl i året. Vi fikk fort forespørsler, og i 2017 tok Norwegian inn gjennomsnittlig 15.000 bokser i måneden. Det var kjempebra markedsføring både for oss og for Longyearbyen generelt. Salget på fastlandet gikk av seg selv, sier Larsen.
Samme året var det allerede på tide å utvide. Barene i Longyearbyen og Nordpolet skal alltid være de første som får det lokale ølet, men etter hvert ble det vanskelig å brygge nok til alle andre som ville ha. Nå er kapasiteten utvidet til 450.000 liter i året. Utvidelsen skjedde fire år før det var planlagt.
– Vi greide å opprettholde leveringene til alle som ville ha, og vi har lært oss hva vi skal produsere til de forskjellige årstidene, fastslår Larsen. Da Norwegian fikk færre fly og sluttet å selge Svalbard-øl, innså hun at det var mulig å satse internasjonalt, også.
Uten omsetning
Sommeren er høysesong i Arktis. Én cruisebåt er nok til å doble folketallet i Longyearbyen. Bryggeriet kan ha 400 besøkende på ølsmaking i tillegg til det som selges ekstra i butikker og barer. I fjor ble det ikke slik:
– 12. mars var en hard dag, da vi skjønte at hele varelageret vårt kom til å gå til destruksjon fordi turistene ikke fikk komme lenger. Vi hadde 98 prosent omsetningsfall, og halve mars, april og mai ble måneder uten omsetning, fastslår Larsen.
Alle de ansatte har vært permittert til tider, og en som sluttet, ble ikke erstattet. I år er planen å bygge seg opp til fem–seks årsverk igjen. Det å skape arbeidsplasser er litt av drømmen for bryggeriet.
Isbrevann
Alle de norske håndverksbryggeriene har forskjellige historier å fortelle. Svalbard Bryggeris fortelling er mer spesiell enn de fleste.
– Beliggenheten og historien er veldig viktig for mange. Vi bruker mye tid på å få frem hvor spesiell historien er og hvor sårbart Svalbard er, sier Larsen.
Hun peker på at 96 prosent av innholdet i ølet er vann. Det kommer fra Svalbard, og ølet brygges med 16 prosent isbrevann.
Siden 2018 har verdens nordligste bryggeri vært inne som 25-prosentseier i verdens nordligste bryggeri. Svalbard Bryggeri har mye annet enn «nordligste» å markedsføre seg med, og ingen grunn til å krangle med Mack om den betegnelsen. Ekteparet Robert og Anne Grete Johansen eier gjennom Svalbard Bryggeri Holding AS 75 prosent av selskapet. Med historien, beliggenheten og familieeierskapet er Mack en medeier som passer godt sammen med Svalbard Bryggeri.
– Dessuten kan vi ikke selge herfra direkte til en kunde på fastlandet. Vi er utenfor Schengen, og vi må innom importør. Dessuten har vi leveringstid – det tar ti dager mellom hver gang båten kommer og to–tre dager ned til Tromsø. Da kan vi ha lager der nede, sier Ida Larsen.
Lagret i gruven
Nå er pilsen og pale alen inne hos Coop og Meny over hele Norge, alle produktene er i bestillingsutvalget til Vinmonopolet, og mye går til barer og restauranter. Det krever arbeid å komme inn på skjenkestedene og ut til kundene fra Vinmonopolet, og i år planlegger bryggeriet mer satsing på salget.
Dessuten kommer det flere «limited edition»-øl. Det første Gruve 3-ølet – lagret på eikefat i den samme gruven som Robert Johansen arbeidet i tolv år, mørkt og sterkt – var en suksess.
– Vi har aldri fått så mye respons, og den ga oss noen nye kunder. Det er kjempestas. Vi trenger å gjøre litt nytt og noe som er annerledes enn det som er gjort før, fastslår Ida Larsen.