Arbeidstilsynet fant lovbrudd i alle tilsyn i sesongbasert landbruk

De siste tre årene har Arbeidstilsynet avdekket lovbrudd i alle tilsyn som er gjennomført av sesongbasert landbruk på Østlandet, nærmere bestemt det vi i dag kjenner som fylkene Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark.

Det dreier seg i hovedsak om brudd på regelverket for arbeidskontrakter, lønn og innkvartering av sesongarbeidere.

– Vi ser i mange tilfeller at sesongarbeiderne jobber lange dager og får mindre utbetalt per time enn minstelønnen som gjelder i bransjen, sier seksjonsleder Cathrine Prahl Reusch ved seksjon arbeidslivskriminalitet Øst i Arbeidstilsynet.

Dårlig innkvartering

– I enkelte tilfeller har vi sett innkvartering som er i så dårlig stand at vi finner det vanskelig å forstå at bonden kan føle seg bekvem med å tilby dette, fortsetter hun.

Totalt er det gjennomført 30 tilsyn i årene 2018–2020 av Arbeidstilsynet i samarbeid med Skatteetaten, politiet og Nav.

– Vi erfarer at noen bønder ikke har den nødvendige kompetansen om hva som kreves i lovverket av en arbeidsgiver. Dette rammer sesongarbeidere i landbruket som kan oppleve en krevende situasjon, sier Cathrine Prahl Reusch.

2,6 millioner i gebyr

I mer enn halvparten av tilsynene ble virksomhetene ilagt overtredelsesgebyr. Gebyrene har en samlet sum på 2,6 millioner kroner. Fortsatt er flere saker fra i fjor og i år ikke ferdig behandlet.

Reusch opplyser til Matindustrien at politianmeldelser er blitt svært sjeldne etter at Arbeidstilsynet for noen år siden fikk en egen hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Maksimalsatsen er 15 G (grunnbeløpet i Folketrygden), altså i overkant av 1,5 millioner kroner.

– Politianmeldelsene ble bare toppen av isfjellet. Overtredelsesgebyrer er langt mer effektivt, og vi bruker denne reaksjonsformen mer og mer, sier hun.

Lønn ved sesongslutt

Arbeidstilsynet har funnet at det ofte er mellommenn som skaffer bonden den nødvendige arbeidskraften fra mellommannens hjemland.

Arbeidstilsynet skriver: «Tilretteleggeren skaffer arbeidskraft fra sitt eget hjemland og er bindeleddet mellom bonden og sesongarbeiderne. Sesongarbeiderne er avhengige av tilretteleggerens godvilje. Tilretteleggeren er også formann på ute på jordet og fører kontroll med arbeidstakerne.»

Ofte får sesongarbeiderne utbetalt lønn hovedsakelig når sesongen er slutt. Dermed har arbeiderne lite å leve av mens de er i Norge, og ofte har de da opparbeidet seg gjeld i form av husleie og diett.

– Sesongbasert landbruk knyttet til blant annet jordbærplukking er et område vi har fokus på, og som vi vil fortsette å føre tilsyn med gjennom vårt tverretatlige samarbeid i årene som kommer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Store forskjeller

Det er store forskjeller innad i denne næringen. Arbeidstilsynet opplyser at mye er bra, men at det altså også avdekkes også alvorlige og uakseptable forhold.

– Utenlandske arbeidstakere skal ha forsvarlige arbeidsforhold, anstendig innkvartering og den lønnen de har krav på. Landbruket er en av bransjene der det er krav om minstelønn, nettopp for å forhindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge, sier Reusch.

Tilsynene har også avdekket at arbeidstakerne har fått beskjed om å ikke snakke med offentlige myndigheter eller blitt instruert i hvilke opplysninger de skal oppgi ved tilsyn.