Analytikerne tror på stabile priser i 2023

– Jeg er glad jeg ikke er innkjøpsdirektør nå, sier Smith.

Han er erfaren innkjøpssjef med erfaring fra flere bransjer og har blant annet kjøpt inn for Mars.

– Dette er virkelig vanskelige tider. Økonomien er vanskelig, geopolitikken er vanskelig, og i bakgrunnen ligger klimaendringene, konstaterer han.

Peter Smith har gått over til konsulentvirksomhet og skrevet flere bøker om innkjøp. Nå sier han at selv om mye er vanskelig, så ser prisstigningen ut til å roe seg.

Over toppen

– Inflasjonen ser ut til å ha passert toppen i mange land. Likevel ser vi fremdeles både mangel på råvarer og mangel på arbeidskraft. Langtidseffekten av covid driver noe av utviklingen
ennå, sier han.

Han snakker om tiltak som for eksempel å øke lagrene, kjøpe lenger frem i tid, skaffe seg flere leverandører eller inngå mer langsiktige avtaler med dem du allerede har. Det kan hjelpe deg å sikre tilgangen og prisene, men det kan også gjøre deg mer utsatt hvis markedet snur.

Klima som risiko

Ifølge Peter Smith er bærekraft viktigere enn noen gang og på flere områder enn før.

– Det må bli sett at du gjør noe. Kundene og sluttbrukerne forlanger det, sier han.

– Du må se på klimaforstyrrelser som en driftsrisiko. Hva kjøper du, og hvem kjøper du av? Har du underleverandører i områder som er sårbare for ekstremvær? Du må tenke videre i kjeden, også til underleverandørene til leverandørene dine, sier han.

– Bruk teknologi, markedsdata og etterretning. Det blir en økende del av innkjøperens rolle!

Mindre politisk uro

Peter Smith snakket om de globale utsiktene på seminar i regi av prisdataanalytikerne i Mintec. I Norge sier daglig leder Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse noe av det samme: 2023-prisene blir mer stabile.

– Det vi sa i vår, var at det ville bli dyrt, men fortsatt tilgjengelig. Der er vi nå. Så har utviklingen flatet ut for denne sesongen, sier Smedshaug.

Det forklarer han med to ting. For det første har kostnadene nå spist seg gjennom mye av verdikjeden. Dermed har de økte utgiftene til bønder, transport og industri nådd forbrukeren. I tillegg har det politiske stresset roet seg litt på grunn av kornavtalen i Svartehavet.

– Dessuten var det en relativt god produksjonssesong. Forsyningsmessig ble det relativt bra. Særlig hveteproduksjonen er noe høyere enn forbruket. Det er alltid problemer noen steder, men de er ikke så overveldende, slår han fast.

Gamle gjødselpriser

Den største usikkerheten, den som kan gi litt høyere priser også neste år, er at mye i 2022 ble produsert med innsatsfaktorer fra 2021. Gjødsel, diesel, sprøytemidler og annet er blitt dyrere siden den tid, og en del av den effekten kommer ikke før i 2023.

– Men i og med at lagrene er relativt brukbare og det for så vidt har roet seg litt på det geopolitiske, vil kanskje den beste gjetningen være at vi vil holde oss på dette nivået hvis det ikke kommer vesentlige produksjonsforstyrrelser. I utgangspunktet er forholdene som ga prisvekst, redusert, men det kan likevel komme nye sjokk, understreker Smedshaug.

Vær og politikk

Likevel tror han på et stabiliserende år, med mindre været eller storpolitikken fører til noen endringer. Å snakke om vær, energipriser og dermed råvarepriser blir høyttenkning i desember. Når april kommer, går det an å anslå mye bedre.

– Det som er ryddigst, er å uttale seg om planteproduksjonen, for eksempel proteinvekster, planteoljer og korn. Husdyrproduktene er mer sammensatt. Der har vi sett ganske høy prisvekst på melk og mer moderat på kjøtt selv om kjøtt har hatt en høyere kostnadsvekst. Det er grunn til å tro at melk vil falle litt tilbake i pris, men kanskje ikke så mye, og på kjøtt har vi ikke sett kostnadsveksten gjennom verdikjeden på samme måte. Høyttenkingen min er at melk går noe tilbake og at kjøtt vil måtte stige noe, men det blir mer av en spekulasjon, sier Christian Anton Smedshaug.

Dyrere fremtid

Selv om prisveksten kan roe seg litt i 2023, så er det bare å forberede seg på at råvarer og mat blir enda dyrere om noen år, varsler Ola Hedstein. Den tidligere sjefen for Norsk Landbrukssamvirke driver nå påvirkningsarbeid for bærekraftig matproduksjon gjennom den ferske bedriften Rethink Food.

Hedstein snakker om det langsiktige bildet.

– Dette er det du er nødt til å ta høyde for skal du være forberedt på konsekvensene av de endringene som vi så vidt har begynt å merke, sier han.

– Hvis du ser frem i tid, blir det en konkurranse om bioressurser. Fornybare biologiske ressurser som dyr, fisk, planter og mikroorganismer må ta større plass i økonomien når vi reduserer kraftig i bruken av de fossile ressursene.

Ikke bare skal planter og dyr erstatte olje – det trengs også mer mat i takt med at verdens befolkning øker. Dermed kan det bli vanskelig å dyrke nok:

– Særlig hvis vi velger å bruke ressursene på feil måte og ikke utnytte de arealene som vi ikke kan produsere mat på som mennesker kan spise, sier han.

Han tenker på gress, altså beitemarker.

– De er i skyteskiven på grunn av klimagassutslipp fra metan. Men hvis vi tar bort muligheten for å produsere mat til folk fra disse svære områdene, så vil det legge et ytterligere press på matsystemet, ifølge Hedstein.

Han viser til det han omtaler som en litt undervurdert side av en rapport fra FNs klimapanel: Landarealrapporten.

– Der viser klimapanelet til at for å unngå å legge beslag på mer jordbruksland, må vi produsere effektivt fra det arealet som er dyrket opp i alle land, inkludert Norge, sier han.

Hedstein mener at de siste årene har ført til én positiv effekt: Flere forstår at det ikke går an å ta matsikkerhet og forsyningssikkerhet for gitt.

Vedvarende urolig

Skal han si noe om 2023-prisene, mener han at det blir mer av en legmannsbetraktning.

– Men jeg tror vi er inne i en tid hvor vi ser mer fluktuasjoner på matpriser og råvarepriser. Jeg tror ikke det går inn i en stabil form som vi var vant til, med det første. Jeg tror at en urolig verden er noe vi kommer til å leve med frem mot 2030, sier Ola Hedstein.