Nyheter

Alle tiltakene koster dyrt
Produsentene tar den første regningen, som til slutt kan ende hos forbrukerne.
Daglig leder Gry Sørensen i Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund (NFGF) konstaterer at det koster ekstra å hente inn arbeidsfolk fra andre land, og at det er arbeidsgiverne som må betale.

– Bøndene får tak i folk nå, men ting tar tid, og det koster penger å ha folk i karantene. Alle tiltakene koster ekstra å innføre, sier hun.
Regningen kan til syvende og sist havne hos forbrukeren.
– Men så er det en smertegrense for hvor mye du er villig til å betale for eksempel for en kurv med jordbær. Det er noen sånne mekanismer som vi ikke vet ennå hvordan vil slå ut, konstaterer Sørensen.
I tillegg til at det tar tid å få tillatelse til å hente inn folk fra land utenfor EU og EØS, kan kronekursen bli et problem.
– Hvor godt tjener egentlig de som kommer i år sammenlignet med tidligere år? spør hun.
Her kan det også bli ekstrakostnader for produsentene.
Endret handlemønster
Mer poteter og gulrot, mindre bær og druer – koronaen endret handlemønsteret helt fra begynnelsen.
– Det er vanskelig å si hvor vedvarende disse endringene er, sier grossistleder Gry Sørensen.
Slik oppsummerer hun frukt- og grøntåret 2020 slik:
– Det blir nok ikke helt som det har pleid å være!
LES MER | Må hente inn nye folk for å få opp grønnsakene
Sørensen peker på at det første som skjedde etter at koronaen stengte landet, var at folk hamstret og at tunge lagringsgrønnsaker solgte veldig bra.
– Vi vet ikke ennå hvor mye av horeca- og storkjøkkenmarkedet som har flyttet seg til dagligvaren. Det vi vet, er at vi går i butikken litt sjeldnere og at impulshandlingen blir mer borte, sier Gry Sørensen.
Flere nedturer
En annen nedtur for frukt og grønt: Bufféforbud og stengte kantiner. Det går an å ta med et eple eller en gulrot til matpakken, men det er ikke mange som tar seg tid til å lage en salat før de går på jobb om morgenen.
Sørensen forteller om nedgang i frukt- og grøntimporten siden koronaen begynte. Hun snakker også om hvordan alt skulle emballeres de første ukene etter at koronatiltakene kom – stikk i strid med utviklingen som hadde vært frem til mars.
– Det har vært jobbet ganske mye med emballering og plast, og så får du denne i fleisen.