4 av 10 unge har datoskrekk

Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for Too Good To Go blant 1000 respondenter på landsbasis. Datoskrekken er mest utbredt blant 18-25-åringer, skriver selskapet i en pressemelding.

Den aller vanligste årsaken til matkasting i befolkningen som helhet er imidlertid å glemme varer man allerede har kjøpt. Den nest vanligste årsaken er at man lager for store porsjoner, etterfulgt av skepsis rundt holdbarhet, men blant de yngste respondentene havner datoskrekk på andreplass.

Savner bedre merking

Det er ofte middagsrester som blir kastet, etterfulgt av frukt og grønt og brød, og det gjelder for hele befolkningen.

– Datoskrekken er størst blant de yngste. Det er kanskje ikke så rart. De har vokst opp i et samfunn hvor mange heller kjøper ny mat enn å bruke sansene til å teste det vi har liggende. De er nok heller ikke klar over hvor mye penger de kan spare ved å få et mer bevisst forhold til holdbarhetsdato – i tillegg til å gjøre noe bra for miljøet, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go.

– Vi vet at de unge er miljøbevisste, men det er mulig at de ikke først og fremst tenker på matsvinn i denne sammenhengen. Men det å kutte matsvinnet er faktisk et av de aller mest effektive miljøtiltakene vi har, sier hun.

Raknes Pfründer savner bedre datomerking.

– En del varer har litt å gå på når det gjelder datomerking, for eksempel egg, melkeprodukter og tørrvarer, som ofte har mye lenger holdbarhet enn det som vises på emballasjen. Her er det mulighet for å gjøre et solid løft, og jeg håper det skjer. Jeg tror det vil bidra til økt toleranse og mindre svinn, sier Raknes Pfründer.

Kaster mest mat

Funnene tyder også på at personer i aldersgruppen 18 til 25 år og 26 til 40 år kaster mest mat. Kun 1 av 10 av disse kaster aldri mat, mot 3 av 10 over 56 år og 4 av 10 over 71 år.

Videre er det færre unge som svarer «i stor grad» på spørsmål om hvorvidt de har et bevisst forhold til det å kaste mat, sammenlignet med de andre aldersgruppene.

– Jo eldre man er, jo mer bevisst er man på å unngå matsvinn, ifølge våre undersøkelser. De som er litt oppi årene har vel en annen respekt for mat. Men funnene kan tyde på at det har skjedd positive ting det siste året. Som følge av koronakrisen, er også de unge blitt flinkere til å lage mat og bruke opp rester, og de kaster mindre mat enn før. På flere områder har de dessuten hatt en mer positiv utvikling enn befolkningen som helhet, sier Raknes Pfründer.

– Vi gjorde en tilsvarende undersøkelse i mai i fjor, og siden den gang er de unge blitt enda bedre til å lage mat – og i større grad enn de andre aldersgruppene, sier hun.

Funnene viser også at 9 av 10 unge ønsker å gjøre mer for å unngå svinn i hverdagen, noe som er på nivå med landssnittet.

Funnene

Tallene nedenfor viser landssnittet. Svarprosenten fra 18-25-åringene er oppført i parentes:

Hva slags mat kaster du oftest?

• Middagsrester: 37 % (45 %)

• Brød: 30 % (36 %)

• Frukt og grønt: 31 % (38 %)

• Pasta og ris: 14 % (19 %)

• Kjøtt og fisk: 4 % (6 %)

• Annet: 6 % (3 %)

• Kaster ikke mat: 22 % (13 %)

Hvorfor hender det at du kaster mat?

• Glemmer varer jeg har: 38 % (47 %)

• Lager for store porsjoner 34 % (33 %)

• Skepsis rundt holdbarhet: 28 % (38 %)

• Ikke så flink til å lage restemåltider: 21 % (19 %)

• Kjøper for mye mat: 13 % (5 %)

• Handler for ofte: 5 % (4%)

• Annet: 16 % (15 %)

Tallene er fra en landsdekkende e-postundersøkelse med 1.000 respondenter, gjennomført i desember 2020.