Nyheter

Elise Sollie Syversen trives godt som butikkslakterlærling hos Meny Røa i Oslo. I dag deltok hun da det rådgivende utvalget for mat- og måltidsbransjen presenterte sine anbefalinger for å styrke rekrutteringen.

Jørgen Nordby

24 tiltak for bedre rekruttering

Femårig nasjonal rekrutteringskampanje og læreplassgaranti er blant de 24 tiltakene som skal bedre rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen.

Arne Kongsnes

Publisert 15.02.2021 - 11:50 Sist oppdatert 15.02.2021 - 12:50

Annonse

Mandag 15. februar la et bredt sammensatt utvalg fram forslag til en rekke tiltak for at flere unge mennesker skal velge mat- og måltidsbransjen som sin karrierevei. Blant forslagene er en femårig nasjonal rekrutteringskampanje, lovfestet kompetansekrav til karriereveiledere i skolen og krav til fagbrev, alternativt bransjestandard i serveringsbransjen.

Ingen matnasjon uten fagarbeidere

– Regjeringen har nettopp lagt fram sin strategi for Matnasjonen Norge. I utviklingen av matnasjonen trenger vi folk med engasjement, kunnskaper og genuin interesse for matfagene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

LES MER | Strategien for Matnasjonen Norge

Nå har hun mottatt rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon. Rekruttering til mat- og måltidsbransjen, en lite kjent karrierevei.»

Bollestad er bekymret for sviktende rekruttering til mat- og måltidsbransjen.

– Jeg er glad for at utvalget er så tydelig på ansvaret både utdanningsmyndigheter og bransjen selv har for rekrutteringen til denne bransjen. Nå ser jeg fram til å følge opp forslagene fra utvalget i samarbeid med bransjen og andre myndigheter, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Annonse

En god karrierevei

– Mat- og måltidsbransjen er en god karrierevei for ungdommen. Med de anbefalingene vi i legger fram, ser jeg optimistisk på bransjens framtid, sier Grete Ingeborg Nykkelmo, som har ledet utvalget og til daglig er administrerende direktør Ungt Entreprenørskap.

– Og jeg vil minne om at søknadsfristen til videregående opptak allerede er 1. mars. Her er det mange muligheter, sier Nykkelmo.

Utdanning og kompetanse

Utvalget foreslår i alt 24 tiltak rettet mot ulike samfunnsaktører som til sammen skal bidra til å øke rekrutteringen. De fleste av tiltakene er innrettet mot utdannings- og kompetansetilbudene.

– Det foreslås å utrede et nytt navn på fagutdanningen, forsterket samarbeid mellom grunnskole og videregående skole og en femårig nasjonal rekrutteringskampanje, som også inkluderer en felles verktøykasse til bruk i rekrutteringsarbeid, sier Grete Ingeborg Nykkelmo.

Utvalget forslår også andre tiltak rettet spesifikt mot bransjen, som økt organisering og krav til fagbrev/alternativt en bransjestandard for å bidra til mer seriøsitet blant aktører som etablerer serveringsvirksomhet.

Annonse

Felles ansvar

Utvalget mener at rekrutteringsutfordringene er et felles ansvar for offentlige myndigheter, først og fremst nasjonale og regionale utdanningsmyndigheter, for private aktører i bransjen og for fag- og interesseorganisasjoner.

– Tiltakene som foreslås skal ansvarliggjøre alle aktørene og synliggjøre nye løsninger på utfordringene, sier Nykkelmo.

LES MER | Rekrutteringsutfordringer i kø

Pandemien rammer lærlingene

Utvalget uttrykker sterk bekymring for sviktende rekruttering over mange år. De peker også på at den pågående pandemien og hvilke store konsekvenser den har fått for mange aktører i mat- og måltidsbransjen. Den har rammet lærlingene innen restaurant- og matfag i særlig grad.

– Effektene av pandemien og konsekvensene for bransjen vil merkes i lang tid fremover, sier Grete Ingeborg Nykkelmo.

Arbeidsplasser over hele landet

Arbeidsplassene i mat- og måltidsbransjen er over hele landet og har stor betydning for lokal verdiskaping og næringsutvikling. Bransjen sysselsetter over 200.000 personer innen landbruk, matindustri og servering. I takt med økende krav til kompetanse generelt og et kommende generasjonsskifte i flere deler av bransjen, har bransjen et økende behov for fagarbeidere.

Annonse

Sterkt fallende rekruttering

Rekrutteringen til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag er imidlertid sterkt fallende og har vært det over lang tid. Frafallet fra utdanningen er stort. I januar 2020 satte regjeringen derfor ned et rådgivende utvalg for å identifisere de viktigste utfordringene og foreslå tiltak for å øke rekrutteringen både til utdanningen og til bransjen.

Trygge og interessante arbeidsplasser

Utvalget har vært bredt sammensatt med representanter fra skoleeiere/fylkeskommuner, matindustrien, restaurant og storkjøkken, lokalmat og reiselivsbransjen.

Det rådgivende utvalget konstaterer at mat- og måltidsbransjen har gode arbeidsmuligheter i form av trygge og interessante arbeidsplasser innenfor et bredt spekter av ulike arbeidsplasser og fag.

Et eksempel er Elise Sollie Syversen (18). Hun begynte som butikkslakterlærling ved Meny på Røa i høst, og synes det er en spennende karriere. Hun deltok under den digitale overleveringen av rapporten.

– Jeg trives veldig godt med mine kolleger, og synes også det er veldig morsomt og lærerikt. Det er litt stas å jobbe for en så stor bedrift som Meny. Først ønsket jeg å bli slakter, men å få lærlingeplass som vanlig slakter er vanskelig. Derfor ble jeg glad når jeg fikk lærlingeplass hos Meny som butikkslakter. Jeg er utrolig stolt av jobben min, sier Elise Sollie Syversen.

Hun viste blant annet til at rådgiveren på hennes ungdomsskole manglet kunnskaper om yrkesfagene.

Meny har i alt 200 lærlinger, og legger stor vekt på å ha fagfolk i butikkene sine.

LES MER | Ny storsatsing: Fremtiden for kompetanse

Her er alle 24 tiltakene

Dette er utvalgets anbefalinger:

1. Det bør innføres en landsdekkende læreplassgaranti.
2. Nytt navn på utdanningsprogrammet som dekker bredden innenfor mat- og måltidsbransjen.
3. Regionale samlinger for restaurant- og matfag – elever fra ulike deler av fylket/regionen. Det er nødvendig med ny organisering av RM-tilbud der det er få eller ingen elever. En kombinasjon av digital og samlingsbasert undervisning.
4. Digitale undervisningsplattformer.
5. Lovpålagt fagutdanning hos mat- og helselærere – behov for opptrappingsplan.
6. Permitterte fagarbeidere inn i skolen som ressurspersoner. Kommune og NAV må samarbeide.
7. Fra bredt til målrettet rekrutteringsarbeid: Samarbeid mellom faglærere på restaurant- og matfag i videregående skole og mat- og helselærere i ungdomsskolen.
8. Mat- og helsefaget som trekkfag til eksamen på ungdomsskolen.
9. Faget «utdanningsvalg» og kompetansekrav om karriererådgivning hos rådgiver.
10. Felles verktøykasse til formidling av utdannings- og karrieremuligheter til bruk i skolen både av bransjen, rådgivere og lærere.
11. Bedre utnytting av yrkesfaglig fordypning på Vg1. Må forstås som en del av karriereveiledningen.
12. Kompetanseutviklingsplan i videregående skole for faglærere i restaurant- og matfag.
13. Etter- og videreutdanning av ledere i bransjen, særlig innenfor ledelse, organisasjon og økonomi.
14. Krav om fagbrev, alternativt bransjestandard, for å sikre seriøsitet i bransjen.
15. Krav til bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser også for avtaler på størrelse under det som loven krever. Det bør legges inn bruk av lærlinger i kriteriesettet for offentlig innkjøp av tjenester til mat og måltider.
16. Mat- og måltidsbransjen bør organisere seg.
17. Mat- og måltidsbransjen må selge inn bredden og mangfoldet i bransjen.
18. Fagskolen som synliggjøring av karrierevei i mat- og måltidsbransjen.
19. Femårig nasjonal rekrutteringskampanje. Landsdekkende prosjekt organisert av bransjen, finansiert med statlige midler og bidrag fra arbeidslivets parter og bransjen.
20. Måle effekten av fylkeskommunenes forsterkede ansvar for kompetanse og næringsutvikling.
21. Opplæringskontorene må få en tydeligere rolle i opplæringen.
22. Yrkesopplæringsnemndenes rolle må tydeliggjøres.
23. Felles standard for gjennomføring av fagprøver i hele landet.
24. Økt bruk av samarbeidsavtaler med NAV.

Kilde: Rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon. Rekruttering til mat- og måltidsbransjen, en lite kjent karrierevei.»