Plastretur skal sørge for landbruksinnsamling

­I september ble det kjent at dagens returordning for landbruksplast, erstattes av to separate retursystemer fra 1. januar 2024. Plastretur som skal fortsette å drifte det ene retursystemet, har nå inngått avtaler med innsamlere, fordelt på 46 faste og 18 ambulerende lokasjoner i hele landet.

– Disse innsamlingsstedene sikrer oss god nasjonal dekning for vår andel landbruksplast. Målet er å sørge for like god gjenvinningsgrad som tidligere også i 2024, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur i en pressemelding.

To returordninger

I 2022 ble 10.542 tonn landbruksplast materialgjenvunnet gjennom Plastretur sitt system, noe som har gjort returselskapet verdensledende innenfor landbruksplast med en gjenvinningsgrad på 86,6 prosent de siste fem årene.

Da Felleskjøpet Agri i juni sa opp avtalen med Norges største returselskap for plastemballasje, ble Plastretur nødt til å avslutte landbruksavtaler med rundt 60 innsamlere.

– Med Felleskjøpet Agri forsvant også 60 prosent av inntektsgrunnlaget til den landsdekkende returordningen vi har bygget opp. Vi vet at dagens ordning er verdensledende og skulle gjerne videreført den, men det ble umulig. Vi ønsker Felleskjøpet Agri med ny samarbeidspartner lykke til med å videreutvikle dagens ordning, sier Ingvaldsen.

Fra nyttår vil Plastretur videreføre en nedskalert returordning med sine innsamlere, mens Felleskjøpet Agri vil samle inn delvis i egen regi og delvis via sin nye samarbeidspartner Norsirk. Det betyr at ansvaret for innsamling og gjenvinning av landbruksplast blir delt. Felleskjøpet Agri og Norsirk får ansvar for majoriteten med sin markedsandel på omlag 60 prosent, og Plastretur får ansvar for 40 prosent.

Tilbud til bonden

For Plastretur er det viktig at overgangen til to retursystemer, ikke ødelegger dagens etablerte ordning. I 2017 ble produsentansvar for plastemballasje forskriftsfestet i Norge. Forskriften omfattet imidlertid ikke landbruksplast, som likevel har blitt driftet som en returordning av Plastretur, for å sikre forsvarlig innsamling, gjenvinning og minimere forurensningsfaren.

– Innsamling av landbruksplast er krevende. Vårt system har ikke vært perfekt, og vi vet at det har vært geografiske områder som ikke har vært godt nok dekket tidligere. Det finnes både større og mindre landbruksaktører, som er avhengige av et sted å levere. Vi skal gjøre det vi kan for at de ikke blir skadelidende framover, sier Ingvaldsen.

All slags landbruksplast

Utfordringen med landbruksplast er ikke bare den geografiske spredningen over hele landet, men også markedssituasjonen. Plast fra landbruk inneholder både rundballeplast, som det er lettere å materialgjenvinne til blant annet ny rundballeplast, men også vanskeligere plast som solfangerfolie og fiberduk.

I 2022 ble 12.784 tonn rundballeplast, 338 tonn fiberduk, solfangerfolie og annen type dekkfolie og 542 tonn nett og innernett satt på det norske markedet av Plastretur sine medlemmer gjennom medlemskapet i Grønt Punkt Norge.

– Gjennom Plastretur kan bonden levere all landbruksplast til våre innsamlere, uavhengig av om det er rundballeplast eller fiberduk. Det er vårt og innsamlernes ansvar å sikre at plasten som leveres blir håndtert forsvarlig og at mest mulig materialgjenvinnes, sier Karl Johan Ingvaldsen.