Nordmenn grensehandlet for 10,4 milliarder i 2022

­Grensehandelen tok seg kraftig opp etter at alle reiserestriksjonen ble fjernet i februar 2022, men var fortsatt på et lavere nivå enn det som var vanlig før pandemien, skriver Statistisk sentralbyrå i en pressemelding.

Langt under 2019

Nye tall fra statistikken grensehandel viser at nordmenn grensehandlet for 10,4 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2022. Dette var mer enn en fire- og femdobling i forhold til de to foregående årene.

2020 og 2021 var preget av strenge reiserestriksjoner og dette dempet grensehandelen kraftig. Samtidig var handelbeløpet betydelig lavere enn i 2019.

– Når alle reiserestriksjonene ble fjernet 12. februar i fjor ble det igjen satt fart i grensehandelen, men nordmenn handlet mindre over grensen enn det som var vanlig før utbruddet av pandemien. Sammenlignet med rekordåret 2019, var handlebeløpet 35 prosent lavere i 2022, sier seniorrådgiver Kristin Aasestad i SSB.

LES MER | (+) I år forbedres datagrunnlaget for grensehandel

Bruker mer penger

I 2022 I reiste nordmenn på nesten 5,7 millioner dagsturer til utlandet. Mens handlebeløpet ble redusert med 35 prosent i 2022 sammenliknet med 2019, gikk antall dagsturer til utlandet ned med 41 prosent for samme periode.

• Les også: Ber om hjelp til å redusere grensehandelen til Sverige

I gjennomsnitt brukte nordmenn 1.690 kroner på hver handletur i 2019, mens dette var økt til 1.835 kroner i 2022.

– En forklaring på hvorfor nordmenn bruker mer penger på hver handletur, kan ha sammenheng med den kraftige prisveksten dagligvarer i Sverige og ikke nødvendigvis at nordmenn putter mer i handlekurven, sier Kristin Aasestad.

Merker fallende volum

Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, sier i en pressemelding at bedriftene i mat- og drikkenæringen allerede har begynt å se konsekvensene av den gjenopptatte grensehandelen.

– Medlemsbedriftene forteller om fallende volumer og redusert lønnsomhet som kan knyttes direkte til grensehandelen. Dette har allerede fått konsekvenser for omsetning og lønnsomhet hos mat- og drikkeprodusentene og i dagligvarehandelen, og det vil etter hvert få konsekvenser for sysselsettingen, forteller Brubakk.

Han viser konkret til salgstall fra Vinmonopolet, der det er kommunene langs grensen som mister mest omsetning, og husholdningenes utenlandskjøp, som var tilbake på gamle nivåer ved fjorårets slutt.

Brubakk mener regjeringen må få opp farten.

– Hurdalsplattformen har gode, forpliktende formuleringer om grensehandelen, og regjeringen har sagt at de ønsker å finne tiltak som henter hjem omsetning, verdiskaping og arbeidsplasser fra grensehandel etter modell fra hva de gjør i Danmark. NHO Mat og Drikke etterlyser målrettede tiltak som reduserer grensehandelen.

LES MER | Vestre sa nei til eget utvalg for å redusere grensehandelen

– Vi ser at høy og økende grensehandel skaper usikkerhet om fremtidsutsiktene i mat- og drikkenæringen. Den stengte grensen under pandemien viste oss hva redusert grensehandel kan gi av økt produksjon, lønnsomhet og sysselsetting. Derfor er det uheldig at regjeringen ikke allerede har benyttet seg av de gode erfaringene fra Danmark, sier Brubakk

Bekymring i Virke

Virke er urolig over at grensehandelen igjen er på et så høyt nivå at det kan gå ut over omsetning og arbeidsplasser i varehandelen og næringsmiddelindustrien.

– Vi er langt fra overasket over disse tallene. Økt grensehandel etter gjenåpningen for ett år siden var ventet. Samtidig mener vi myndighetene har en litt vel avslappet holdning til at grensehandelen nå øker igjen, sier bransjedirektør for dagligvare i Virke, Bendik Solum Whist i en pressemelding.

– Mange som driver butikk langs grensen har opplevd et stort omsetningsfall siden pandemien. Når vi ser at grensehandelen fortsetter å vokse i siste kvartal i 2022 er det absolutt grunn til bekymring, sier Whist.