Bøndene kan få 12.700 kroner mer å rutte med i år

– Jeg er glad for at fjorårets jordbruksoppgjør har gitt vesentlige bidrag til å bedre inntektsmulighetene i en periode med ekstrem vekst i kostnadene med å produsere mat, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Det omfattende tallmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket ble offentliggjort fredag ettermiddag. Det danner grunnlaget for de kommende forhandlingene i jordbruksoppgjøret denne våren.

Bøndene ligger an til en gjennomsnittlig inntektsvekst per årsverk på 12.700 kroner, tilsvarende 2,7 prosent. Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.

– Når aldri bondens konto

– En stor del av pengene når aldri bondens konto på noen som helst måte, derfor kjenner ikke bonden igjen tallene som nå publiseres, sier leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Økningen er i hovedsak luftpenger, sier Solberg.

Jordbruksoppgjøret mellom staten og jordbruksorganisasjonene Norsk Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag starter 26. april. Forhandlingene skal etter planen avsluttes innen 16. mai.

Lavere enn forutsatt

Sandra Borch gir bøndenes organisasjonene rett i at den beregnede inntekten i år er vesentlig lavere enn den man la opp til i fjorårets jordbruksoppgjør – rundt 15.000 kroner lavere, følge organisasjonene. Dermed ligger det an til reallønnsnedgang for jordbruket i år. Prisveksten er anslått til å ende på 4,9 prosent.

– Veksten fra 2021 til 2023 er noe mindre enn fjorårets oppgjør søkte å legge til rette for. Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier hun.

Tallene bekrefter det mange bønder opplever, at usikkerheten og kostnadene fortsatt er høye, mener Norges Bondelag. For melkebøndene er utslaget et kraftig inntektsfall, blant annet som følge av kostnadsvekst og reduserte melkekvoter.

– Jeg er særlig bekymret for den lave lønnsomheten hos melkebonden. Lav inntektsvekst over tid gjør at sårbarheten er stor, og inntekten nærmer seg faretruende 2015-nivå. Inntektene må løftes kraftig for å snu den negative utviklingen, og få med oss melkebonden videre, sier leder Bjørn Gimming.

Ekstra krevende i år

Arbeidet til budsjettnemnda har vært ekstra krevende i år, ifølge seniorrådgiver Eva Øvren i Nibio – Norsk institutt for bioøkonomi. Prognosene er usikre, blant annet som følge av ustabile markeder internasjonalt, poengterer Borch.

– Det har vært et urolig og uoversiktlig bilde. Krig og tørke har skapt råvaremangel og panikk i markedet. Prisene på mange innsatsfaktorer har endret seg mye mer enn man kunne ha tenkt seg. Mye henger sammen med energisituasjonen, sier Øvren.

Det er fortsatt høy usikkerhet og kostnadsvekst, hvor mange viktige faktorer som kraftfôr og importerte driftsmidler fortsetter å stige i pris. Selv med inntektsvekst for flere av produksjonene, viser totalbildet en næring med lav gjennomsnittlig inntekt, framholder Bondelaget.

– Tallene gjenspeiler at store endringer i kostnader og inntekter, gir store utslag. Det er en avventende holdning i hele næringa. Vi trenger et kraftig inntektsløft og en snuoperasjon som gjør det mulig å fortsette som bonde, understreker Gimming.

• LES OGSÅ: Sandra Borch demper forventningene til jordbruksoppgjøret