Statens Naturoppsyn (SNO) gjennomfører skadedokumentasjon gjennom beitesesongen. Foto: SNO | Miljødirektoratet

Statens Naturoppsyn (SNO) gjennomfører skadedokumentasjon gjennom beitesesongen. Foto: SNO | Miljødirektoratet

Rekordlave tall for rovviltskader

Publisert: 4. august 2022 kl 14.45
Oppdatert: 4. august 2022 kl 14.45

­– Dette er de laveste tallene på rovviltskader vi har sett siden vi begynte å registrere skader systematisk, og det er gledelig at nedgangen de siste årene ser ut å fortsette på landsbasis. Samtidig har vi også i sommer hatt tilfeller hvor enkeltdyr har forårsaket større skader. Det er klart at dette er belastende for dyreeierne som rammes, sier Morten Kjørstad, direktør i Statens naturoppsyn (SNO), i en pressemelding. 

Totalt er det registrert 1.159 innmeldte mistenkte rovviltskader på sau til SNO fra 1. januar til og med 1. august 2022. Dette er det laveste antallet innmeldte skader per 1. august noensinne. 

Av disse er skadeårsaken påvist i 690 tilfeller, hvorav 455 skyldes jerv, gaupe, bjørn, ulv eller kongeørn. Dette inkluderer også skader hvor den konkrete rovviltarten ikke kan fastsettes (ukjent fredet rovvilt). For de resterende 235 skadene er det gjennom undersøkelser påvist en annen skadeårsak enn fredet rovvilt.  

Flest i Trøndelag og Innlandet 

Trøndelag har den største andelen av skader fra bjørn (111 av 172). De fleste er knyttet til skadesituasjoner i Verdal, Snåsa og Steinkjer. Ulveskader er hovedsakelig påvist i Innlandet fylke (63 av 67) og utenfor ulvesonen, og de fleste er knyttet til konkrete skadesituasjoner i Ringsaker, Stange og Løten. 

Ettersom beitesesongen ikke er over vil disse tallene endre seg, men erfaringsmessig er skadeomfanget fram til 1. august en god indikator for tapene i beitesesongen. 

– Det er viktig å huske at det kun er en mindre andel av rovviltskader som blir oppdaget og kan undersøkes av SNO. Det mest komplette bildet over det totale tapet til rovvilt kommer senere, når statsforvalteren har gjennomført sine erstatningsoppgjør, sier Kjørstad. 

Saken fortsetter under annonsen

Ofte oppdages en større andel av skader fra bjørn og ulv, enn fra gaupe og jerv. Dette har med predasjonsmønstret og atferden til de forskjellige artene å gjøre. Ett enkeltindivid av bjørn eller ulv kan forårsake flere skader i et begrenset område, mens skader fra gauper ofte er mer spredt. Jerv, som også er åtseleter, kan partere og gjemme unna sine byttedyr, noe som gjør det vanskeligere å oppdage kadavrene.  

Statsforvalterens erstatningsoppgjør bruker skadehistorikk, kjennskap til rovdyr i området og andre opplysninger i kombinasjon med påviste rovviltskader til å anslå det sannsynlige totale tapet. Totale tap har også gått kraftig ned de siste årene, på lik linje med påviste rovviltskader. 

Slik dokumenteres skadene  

Når det blir oppdaget skadde og døde husdyr eller tamrein hvor det er mistanke om at skadene kan skyldes fredet rovvilt (gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn), skal det meldes inn til SNO. SNO har et nasjonalt ansvar for å undersøke og vurdere slike skadesaker. Målet med undersøkelsene er å fastslå om det er sannsynlighetsovervekt for at den innmeldte skaden er gjort av en av de fredete rovviltartene eller ikke. Undersøkelsene blir primært gjort som grunnlag i statsforvalternes behandling av søknader om erstatning for rovviltskader. 

SNOs arbeid med skadedokumentasjon følger klare rutiner og instrukser, i et totrinns kvalitetssystem. Denne totrinnsbehandlingen sikrer en enhetlig behandling og vurdering av rovviltskadesaker i hele landet.  

SNO sine rovviltkontakter utgjør første ledd og foretar undersøkelser i felt. De undersøker skader og funn ved dyrene for å vurdere om rovvilt står bak. Rapportene fra rovviltkontaktene blir lagt inn i innsynsløsningen Rovbase sammen med bilder og annen dokumentasjon, med en foreløpig konklusjon. 

SNO-personell med fagansvar for rovviltdokumentasjon i den aktuelle regionen gjør en endelig vurdering av saken basert på den tilgjengelige dokumentasjonen. Dette er for å sikre at undersøkelsene er gjort etter fastsatte instrukser, og om spor og tegn på og ved kadaveret stemmer overens med rovviltets drapsmønster.

Saken fortsetter under annonsen

De fagansvarlige har lang erfaring fra arbeid med rovvilt og skadedokumentasjon. Siden 1980-tallet er det i Norge gjennomført systematiske undersøkelser av døde og skadde husdyr og tamrein når det er mistanke om at skaden skyldes rovvilt. Gjennom årene er omtrent 180 000 innmeldte skader undersøkt. 

Om det er helt spesielle saker blir disse lagt fram for vurdering av en egen ekspertgruppe som består av flere fagansvarlige for rovviltdokumentasjon fra ulike regioner i landet. Dette er for å sikre best mulig vurdering for likebehandling og entydige konklusjoner i vanskelige skadesaker. 

Instruks og håndbok for rovviltskader er åpent tilgjengelig og kan lastes ned fra Miljødirektoratets nettsider. Alle skadesaker som får konklusjon rovvilt legges åpent tilgjengelig på Rovbase.

Grunnet kvalitetssikringen kan det ta tid fra SNO undersøker skader i felt til de vises i innsynsløsningen Rovbase. Tallene fra rovbase.no kan derfor være høyere eller lavere enn tall som presenteres i denne saken.

Vurderingskategorier

Ved vurdering om husdyr er drept eller skadet av fredet rovvilt benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden:  

  • Dokumentert: Indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker.   
  • Antatt: Indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes.  
  • Usikker: Indikasjonene på en skadeårsak er svak og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker.  
Saken fortsetter under annonsen

Dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader.  

 

 

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb