Nyheter

Økokrim vil øke maksstraffen for brudd på dyrevelferdsloven

«Dagens strafferamme oppfattes som lav i forhold til alminnelig rettsoppfatning, og bør heves for å underbygge lovens respekt for dyr og deres egenverdi».

Arne Kongsnes
Publisert Sist oppdatert

­ Sitatet er hentet fra Økokrims innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om dyrevelferd.

Økokrim er den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, underlagt Politidirektoratet og Riksadvokaten.

Høringsinnspillet er ført i pennen av førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland og Tone Strømsnes Olsen, politiadvokat med fagansvar for dyrevelferdskriminalitet.

Tre år maks i dag

De to viser til dyrevelferdsloven § 37:

«Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse. Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år».

Departementet begrunnet i sin tid strammerammene som «tilstrekkelig høye» fordi de var «høyere enn straffenivået i sammenlignbare lover».

Økokrim påpeker at miljølovgivningen senere er blitt skjerpet, og de fleste miljølover har en betydelig strengere strafferamme enn dyrevelferdsloven.

«Det er etter Økokrims syn ingen hensyn som tilsier at den øvre strafferammen etter dyrevelferdsloven skal være lavere enn i øvrig miljølovgivning. Dagens strafferamme oppfattes som lav i forhold til alminnelig rettsoppfatning, og bør heves for å underbygge lovens respekt for dyr og deres egenverdi», skriver Økokrim.

Strengere straff for å skade ting

I forarbeidene til dagens dyrevelferdslov påpekte flere høringsinstanser «at det bør være høyere strafferamme for skade på levende individer enn for tinglig skade».

Økokrim støtter i utgangspunktet et slikt prinsipp og viser til at straffelovens § 352 – «Grovt skadeverk» – har en øvre strafferamme på seks års fengsel.

Begrenser etterforskningen

Økokrim viser også til at dagens øvre strafferamme har store konsekvenser for hvilke etterforskningsskritt politiet kan foreta.

«Innhenting av teledata vil ved etterforskningen i flere straffesaker etter dyrevelferdsloven være et nødvendig og rimelig virkemiddel for å avklare hvilke personer, evt. mistenkte eller moduskandidater, som befant seg der det straffbare forholdet fant sted. Innhenting av teledata betinger imidlertid en strafferamme på seks år».

Og:

«Dyr kan ikke selv fortelle om hva som er skjedd, og vi ser ofte at saker må henlegges på ukjent gjerningsperson fordi tilgjengelige etterforskningsskritt ikke kan bidra til å identifisere eller bygge bevis for mulige gjerningspersoner».

Uskikkede kan holde dyr

Økokrim er også opptatt av dyreholdernes kompetanse:

«Til tross for et strengt kompetansekrav i dyrevelferdslovens § 6 er den faktiske regelen at personer om er uskikket til å ha dyr, likevel kan holde dette, frem til det eventuelt er gitt et aktivitetsforbud med hjemmel i lovens § 33. Det er en reaktiv håndhevelse av dyrevelferdsloven som i praksis først skjer når dyret har blitt utsatt for belastninger, slik også Riksrevisjonens rapport av 2019 om myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven viser. I arbeidet med dyrevelferdsmeldingen anbefales det å se nærmere på mulige skranker mot å kunne anskaffe og holde dyr. Det er illustrerende at en stor del av de groveste straffesakene etter dyrevelferdsloven henlegges på tvil om gjerningspersonens tilregnelighet. Også sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, er godt dokumentert. Dette betyr at mange dyreholdere utgjør en stor fare for dyret», skriver Økokrim.

I årets fire første måneder ila Mattilsynet 11 personer forbud mot aktivitet med dyr, seks flere enn i samme periode i fjor.

Bøndene ber om gratis rådgiving

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har også levert en felles høringsuttalelse, der de to organisasjonene blant annet foreslår en gratis rådgivningstjeneste for dyrehold med driftsproblemer.

Bondeorganisasjonene mener det er viktig at dyrevelferdsmeldingen bidrar til å bygge opp et system som:

  • forebygger alvorlige dyrevernsaker
  • oppdager alvorlige dyrevernsaker
  • sikrer at mennesker og dyr ivaretas

Organisasjonene viser til forskning på området og påpeker «at mennesker som ønsker å drive lovlydig og er opptatt av god dyrevelferd, gjør en bedre jobb med bakgrunn i rådgivning enn trusler om administrative sanksjoner og straff».

For ordens skyld: Dagens strafferammer er ikke berørt i innspillet fra de to bondeorganisasjonene.

Her er alle innspillene

Her er alle høringsinnspillene til den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd fra regjeringen:

Kilde: regjeringen.no

nyheter
Powered by Labrador CMS