Signalkreps fra innsjøen Erken i Norrtälje. Finner du en sånn i norske farvann, er det viktig at du melder fra til nærmeste Statsforvalter. Signalkrepsen kjennes igjen på de lyse feltene på klørne. Foto: Christine Olsson | TT | NTB

Signalkreps fra innsjøen Erken i Norrtälje. Finner du en sånn i norske farvann, er det viktig at du melder fra til nærmeste Statsforvalter. Signalkrepsen kjennes igjen på de lyse feltene på klørne. Foto: Christine Olsson | TT | NTB

Krepsepest truer krepsefest

Publisert: 1. august 2022 kl 14.19
Oppdatert: 1. august 2022 kl 14.19

­Meld fra dersom du kommer over signalkreps, som er smittebærer. Signalkrepsen overlever soppsykdommen selv, men smitter den mer sårbare edelkrepsen, som dør av pesten. Sykdommen er oppdaget i Veksa, Vrangselva, Glomma, Store Le, Haldenvassdraget, Lysakerelva og Mossevassdraget.

Sterkt truet

Edelkrepsen – som gjerne bare kalles kreps – er oppført på Artsdatabankens rødliste som «sterkt truet», men noen bestander er sterke nok til å tåle begrenset uttak. Derfor åpnes det igjen for fangst. Krepsen finnes mest i vassdrag på Østlandet.

Edelkreps og signalkreps kan lett forveksles, men det er et par viktige forskjeller:

Signalkrepsen har fått navn etter en lys fargetegning ved leddet på hver av klørne. Den oppholder seg på dypere vann enn vanlig, norsk kreps. Signalkrepsen har også et helt glatt skall på klørne, der edelkrepsen har små pigger.

Lenge siden de beste årene

I 1966 ble det fanget rundt 40 tonn i Norge – hvorav 30 tonn ble eksportert. Fra rundt 1990 har den årlige fangsten edelkreps ligget på 10–15 tonn, ifølge Oslomarkas fiskeadministrasjon.

Saken fortsetter under annonsen

 

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb