LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre Holder og NHO-leder Ole Erik Almlid under fredagens presentasjon av strømtiltakene for næringslivet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Foto

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, næringsminister Jan Christian Vestre Holder og NHO-leder Ole Erik Almlid under fredagens presentasjon av strømtiltakene for næringslivet. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Her er regjeringens strømtiltak for næringslivet

Publisert: 16. september 2022 kl 10.18
Oppdatert: 16. september 2022 kl 12.11

­Ordningen skal hjelpe bedriftene med å håndtere de store strømregningene til de kan benytte de nye fastprisregimet som regjeringen har lagt opp til gjennom skatteendringer.

Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Treffer 20.000 bedrifter

Regjeringens strømstøtteordning til næringslivet vil komme på 3 milliarder kroner. Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte, lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger.

Regjeringen anslår at om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser vil kunne nyttiggjøre seg av ordningen. Forutsetningen er at bedriften har en en strømutgift som overstiger 3 prosent av omsetningen.

Vestre nevnte som eksempel både bakerier og restauranter som eksempler. Samtidig oppfordres næringslivet til å investere i enøktiltak.

– Jo mer enøk-engasjement, jo mer støtte får du. Det å investere i enøktiltak er lønnsomt om dagen, sier Vestre.

Saken fortsetter under annonsen

Slakter som eksempel

Regjeringen etablerer en ny søknadsbasert ordning slik at bedrifter kan søke om tilskudd til å investere i strømsparingstiltak.

Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.

Næringsdepartementet bruker en slakter i Agder som eksempel:

Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 400 000 kWh og en strømkostnad på 1 672 000 kroner. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i energigjenvinning som kan spare 67 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 400 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 626 400 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 200 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 826 400 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 280 060 kroner per år.

Forbyr utbytte

Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

Saken fortsetter under annonsen

Regjeringen vurderer også andre vilkår for å motta støtte, blant annet i lys av erfaringer med støtteordninger under pandemien.

NHO: Større bedrifter må få mer

NHO er glad for regjeringens ordning for strømstøtte, men vil jobbe videre for at større bedrifter skal få mer støtte.

– Dette har tatt lang tid, men vi er glade for at dialogen med regjeringen nå har gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene. De kan søke om en direkteoverføring som dekker deler av strømregningene de neste månedene. Det kan sikre både arbeidsplasser og livsverk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO like etter at ordningen ble kjent.

NHO påpeker imidlertid at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres.

– Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet, hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier Almlid.

Skal ordningen avsluttes ved årsskiftet, slik regjeringen foreslår, legger NHO som premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass til 1. januar.

Saken fortsetter under annonsen

Krever godkjenning fra ESA

Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra Eftas overvåkingsorgan ESA.

Låneordningen inngår som et av flere tiltak i regjeringens strømpakke til næringslivet, som ble lagt fram fredag.

Oversikt over tiltakene

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

2) Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

4) Raskere utbygging av fornybar energi

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

5) Balanserte avtaler og prisforhandling

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

Kilde: regjeringen.no

 

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb