Her er finalistene i Menys Matskattstipend 2022

Seks av totalt 450 lokalmatprodusenter i dagligvarekjeden Meny har nådd gjennom nåløyet til juryen og kjemper om til sammen 600 000 kroner i stipend til å realisere nye produktideer og produksjonsmetoder.

Årets finalister

Finalistene er korndyrker Den Sorte havre, klippfiskprodusent Dybvik, syltetøyprodusent Røyland Gård, osteprodusent Strandli Gård og de to håndverksbryggeriene Kinn Bryggeri og Klokk & Co.

- Lokalmatprodusentene har så mye stolthet og lidenskap, samtidig som de er gode på ressursutnyttelse og nytenkning. De bidrar til unike kvalitetsprodukter og driver den reelle produktinnovasjonen i norsk dagligvare, sier Meny-sjef Vegard Kjuus.

Vil sikre lokalmatprodusentene

Kjeden har siden 2015 delt ut Menys Matskattstipend med formål om å sikre at lokalmatprodusenter og små matgründere får økonomi til å realisere sine nye ideer og utviklingsprosjekter. I fjor vant pølsemaker Metervare hovedprisen på kr. 300 000, mens Balholm og Thorbjørnrud Ysteri mottok henholdsvis 200 000 og 100 000 kroner.

MENY har i 10 år jaktet på norske lokalmatprodukter; i MENY kalt matskatter. Nå har kjeden over 4000 matskatter i sitt sortiment fra 450 lokalmatprodusenter rundt om i landet.

- Matskattene gjør utvalget i Meny rikere og bedre. Samtidig bidrar vår satsing på lokalmat til at vi utnytter lokale råvarer og ivaretar norsk matkultur og lokale arbeidsplasser. Vi ønsker matskattene skal lykkes og løfter dem aktivt frem i eksponering og markedsføring, sier Kjuus.

Med økt bevissthet rundt selvforsyning, produktopprinnelse og lokal identitet har lokalmatsalget vokst betydelig i Meny de siste årene. I 2021 omsatte kjeden lokalmat for 1,6 milliarder kroner.

Vinner kåres i oktober

I august samles hovedjuryen, bestående av landbruksministeren, eksterne fagfolk, matentusiaster, kokker og matpolitiske premissgivere, for å utpeke vinnerne. Offentliggjøringen av vinnerne skjer i midten av oktober.

Her er finalistene i Menys Matskattstipend 2022:

• Barnematserie basert på svarthavre
  Den sorte havre i Våler i Østfold er en familiebedrift somdyrker og lager havregrynsprodukter av svarthavre. Urkornet svarthavre var den opprinnelige havresorten i Norge, men den ble fortrengt rundt århundreskiftet av hvit importert havre. Svarthavren er svært sunn; den har mindre karbohydrater og over 40 prosent mer umettet fett enn havregryn fra vanlig hvit havre. Målet nå er å utvikle en barnematserie basert på norsk svarthavre. I dag finnes ingen barnematserie med lokal identitet og basert på norske råvarer, kategorien er preget av store globale brands. Produktene i barneserien vil være fri for sukker og tilsetningsstoffer.
  
• Klippfisk som pizzatopping
  Dybvik utenfor Ålesund er en familiebedrift og klippfiskprodusent etablert på 1920-tallet, nå drevet av tre brødre. De lærte håndverket av sin farfar og er opptatt av å holde liv i den flere hundre år gamle klippfisktradisjonen. Hovedfokus har i mange år vært på eksport, men de siste årene har brødrene ønsket å få klippfisk tilbake på norske matbord, blant annet ved å utvikle produkter tilpasset dagens forbrukere. Målet nå er å utvikle nye produkter laget av det som i dag er restprodukter av klippfisken; for å øke råvareutnyttelsen og redusere matsvinnet. Restproduktene er smaksrike, og tenkt brukt i tilbehørsprodukter som pizzatopping, smaksforsterkere og garnityr, samt i ferdigretter som klippfiskburger, tapasretter og gratenger.
  
• Et nytt, norsk lite»-øl av høy kvalitet
  Kinn Bryggeri i Florø, som drives av ekteparet Ann-Magritt Banne og Espen Lothe, er et av landets ledende håndverksbryggerier. Bryggeriet lager øl etter gamle håndverksteknikker - i engelsk og belgisk stil - basert på det rene vannet fra Sagafjellene. Ingen av ølene blir pasteurisert eller filtrert. Målet nå er å utvikle et nytt, norsk lite»-øl av høy kvalitet med større smaksrikdom, kompleksitet og intensitet enn de lite-ølene som finnes på markedet. Lite-ølet skal være lavt på karbohydrater og kalorier, men likevel ha fylde og kompleksitet. Bryggeriet ønsker også å iverksette energieffektivisering; for redusert energikostnader og lavest mulig klimaavtrykk i produksjonen.
  
• En moderne variant av vørterøl
  Klokk & Co Mikrobryggeri i Oslo, som drives av ekteparet Kristine Lund og Leif Klokk,er Norges første håndverksbryggeri som har satset på fullverdig alkoholfritt øl. Med tidsriktige og smaksrike varianter, har bryggeriet truffet yngre og mer moderne målgrupper og bidratt til å utvide det norske markedet for øl uten alkohol. Bryggeriet er ledende på innovasjon innen alkoholfritt øl. Målet nå er utvikle en ikke-fermentert sunn, maltbasert drikke for aktive folk, basert på norske råvarer, det vil si norsk malt og frukt. Dette er tenkt som en moderne variant av typen vørterøl med frisk smak og moderne design. Vørterøl-kategorien har lenge vært en stillestående kategori.
  
• Nye produkter av både frukt og bær
  Røyland Gård i Indre Agder er en familiedrevet bedrift som produserer syltetøy og geleer på låven, basert på kun norske råvarer. Gården er omgitt av skog og her plukkes blåbær, tyttebær multer og granskudd til produktene. Råvarene er derfor kortreiste, men også sunne, rene og næringsrike. Målet nå er å utvide med nye produkter av både frukt og bær, blant annet syltetøyer av bringebær, ville blåbær og tyttebær. Røyland ønsker også å utvikle flere nye frosne bærprodukter. Nytt mottak kreves, også for å kunne ta imot bringebær, epler og rips fra bønder i Agder.
  
• Flere nye oster
  Strandli Gård i Grane kommune i Nordland er en familiedrevet gård som driver med melke- og osteproduksjon og litt kjøttproduksjon. Strandli lager i dag tre oster som alle er prisbelønte. Med snørike vintre og korte somre er det krevende å drive jordbruk, men forholdene er gode for gressdyrking og lyset gjennom hele døgnet på sommeren sies å gjør smaken på melka unik. Målet nå er å utvikle flere nye oster: blant annet en 1 kg-camembertost; en størrelse som i dag kun finnes blant importerte oster, og en stekeost av halloumi-typen. Sistnevnte treffer godt på vegetartrenden og importeres i dag, for det meste fra Kypros som er kjent for høyt antibiotikabruk.

Fakta om Matskattstipendet

• Deles ut til produsenter som har et konkret lokalmat-prosjekt de ønsker å videreutvikle. Bærekraftig produksjon blir også vektlagt.
  
• En hovedvinner får i utgangspunktet et stipend på kr. 300 000. I tillegg kan juryen dele ut mindre beløp til andre finalister, totalt opp til kr. 300 000.
  
• I fjor fikk Metervare kr. 300 000 for å utvikle nye pølser og for å fremme pølsemakeryrket. Balholm fikk kr. 200 000 for å redde norske plommer inn i nye desserter, mens Thorbjørnrud Ysteri fikk kr. 100 000 for nye oster og nytt formidlingssenter.
  
• 20 kandidater fra Meny håndplukkes i innledende runde, før de skaleres ned til 10 stykker som inviteres til å søke, hvorav seks ender i finalen.
  
• Juryen er sammensatt av eksterne fagfolk (blandt annet matentusiaster og matpolitiske premissgivere. I tillegg sitter fjorårets vinner i juryen, samt Meny-sjef Vegard Kjuus.
  
• Vinnerne har tidligere blitt offentliggjort under Matstreif i september, men da dette arrangementet er nedskalert, vil offentliggjøringen skje på en matskattsamling i Rogaland i midten av oktober.