Nyheter
– Statsbudsjettet gjør vondt verre
Mens mat- og drikkeprodusentene i Norge aldri har sett mindre optimistisk på markedsutsiktene, svarer regjeringen med kraftige skatteøkninger for næringslivet i forslaget til statsbudsjett for 2023.
– Regjeringen undervurderer utfordringene matverdikjeden står overfor når den i så stor grad velter kostnader over på bedriftene. Økt arbeidsgiveravgift og skjerpet formuesskatt gjør vondt verre og vil få konsekvenser for bedrifter og arbeidsplasser, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke i en pressemelding.
47 milliarder mer i skatt
I sitt forslag til statsbudsjett for 2023 er den samlede skatteøkningen for næringslivet på hele 47 milliarder kroner. Samtidig preges hverdagen for mange mat- og drikkeprodusenter av kraftige kostnadsøkninger på en rekke innsatsfaktorer etter pandemien og i kjølvannet av krigen i Ukraina, kombinerte med mangedoblede energiutgifter. Seks av ti medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke frykter at høye energipriser vil påvirke sysselsettingen negativt, sier Brubakk.
Forsterker prisgapet mellom Norge og Sverige
– I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den ville sette inn tiltak for å redusere grensehandelen. Det er det lite spor av i budsjettforslaget, selv om det riktignok foreslås å redusere kvoten for kjøp av tobakk. Gjennom forslaget om å prisjustere avgiftene på grensehandelsutsatte varer, legger regjeringen i praksis opp til å forsterke prisgapet mellom Norge og Sverige, sier Brubakk.
Pandemiårene med nedstengt grense viste, både gjennom økt sysselsetting, økt verdiskaping og økte avgiftsinntekter til staten, hvor mye Norge taper på grensehandelen. Prisforskjellene mellom Norge og Sverige som følge av avgifter er den viktigste årsaken til grensehandelen.
– Forslaget til statsbudsjett for neste år legger derfor i praksis opp til å forsterke grensehandelen, avslutter Brubakk.