– 2021 er tidenes vekstmulighet for grøntsektoren

Administrerende direktør Elisabeth Morthen var en av innlederne da Landbruksdirektoratet fredag formiddag presenterte disse to sentrale rapportene i et digitalt seminar:

• Omverden til norsk landbruk og matindustri, som redegjør for internasjonale rammevilkår som påvirker norsk landbruk og matindustri

• Markedsrapport 2020, en oppsummering av markedene for norske landbruksvarer

Vekst i volum og verdi

Morthen tegnet et positivt bilde for 2021 for Gartnerhallen – som fikk god hjelp av «markedet og vår herre» – og dermed produsentene av frukt, bær og grønt:

• Stor etterspørsel fra det norske dagligvaremarkedet

• Forbrukerne sterke preferanser for norsk frukt og grønt

Morthen beskriver koronaåret 2020 med både plusser og minuser: Det største positive trekket for 2020 var Gartnerhallens volumvekst på 8 prosent og en verdivekst på 13 prosent, til tross for de store utfordringene:

• Stor slitasje på produsenter og deres ansatte hele sesongen

• Enormt krevende oppstart kollaps i storhusholdningsmarkedet, økte kostnader og stor usikkerhet rundt tilgangen på arbeidskraft

– At arbeidere fra tredjeland fikk reise til Norge, reddet nok sesongen for mange, sier Morthen, som i tillegg roser hele verdikjeden for mat for godt samarbeid gjennom hele 2020.

– Uten dette samarbeidet, hadde vi ikke kommet så godt ut av 2020, sier Morthen.

Gode avlinger og meget kvalitet på norske varer generelt bidro også til veksten, med unntak av frukt og bær, som fikk «en svak og varierende sesong på påvirket av klima og Covid-19».

Provosert av Bollestad

Selv om hun ser positivt på 2021, er tilgangen på arbeidskraft den store utfordringen.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad gjentatte henvisninger til satsingen på norsk arbeidskraft, gjerne med arbeidsledige, provoserer sjefen i Gartnerhallen.

– Norsk arbeidskraft er bare en del av løsningen. Utenlandsk arbeidskraft fra både EU/EØS og tredjeland er helt avgjørende for å opprettholde matproduksjonen i 2021 og for å opprettholde vår rolle som samfunnskritisk funksjon, sier Morthen og peker særlig på denne arbeidskraftens kompetanse, erfaring og stabilitet:

– Næringsarbeidskraftsbehov må komme i rett antall, til rett tid og sted – og med rett kompetanse.

Annerledesåret

Landbruksdirektoratet oppsummerer 2020 som et år med store endringer i forbruksmønsteret etter koronautbruddet for i mars 2020. Dagligvarehandelen hadde en historisk vekst i omsetningen på 17 prosent, mens salget innen restaurant og storhusholdning ble sterkt redusert på grunn av restriksjoner og nedstengning.

– I løpet av få uker etablerte det seg nye måltids- og handlevaner. Vi spiste andre steder enn før. Vi sluttet å gå i kantina og spiste sjelden ute, trengte ikke matpakke på hjemmekontoret, sluttet med svippturer over grensa for å handle, var mer hjemme, grillet mer, bakte mer. Ringvirkningene av dette ser vi tydelig i den samlede fremstillingen vi nå gir i rapportene våre, sier seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.

Effekten ble økt etterspørsel etter blant annet kjøtt og melk. Det hadde i flere år vært overskudd på norsk svinekjøtt, men mer grilling og lite grensehandel førte til et historisk underskudd av norskprodusert svinekjøtt i 2020. For første gang på mange år økte omsetningen av melk i Norge, det var også en viss økning i produksjonen av melk. Frukt- og grøntprodusentene hadde utfordringer med å skaffe utenlandsk arbeidskraft på grunn av innreiserestriksjoner, særlig i starten av sesongen. Norske produsenter av frukt og grønt har aldri oppnådd høyere priser enn i 2020.

Markedene virker

Landbruksdirektoratet overvåker handelen med landbruksvarer på tvers av landegrenser for å kunne «slå alarm» tidlig dersom vi ser tegn på at flyten av varer mellom land kan komme til å bryte sammen.

– Det har vært utfordringer i 2020, og vi har fulgt utviklingen svært tett, men vi har aldri vært i nærheten av å «slå alarm». Dette er løfterikt. Vi vet at pandemien vil vedvare en stund og det kommer helt sikkert utfordringer også i 2021. Vår vurdering er at de internasjonale markedene for handel med landbruksvarer fungerer bra også under en pandemi. Knapphet på arbeidskraft i grøntsektoren i store deler av verden gir usikkerhet om hvor mye som vil bli produsert, men ellers ser vi per i dag ingen tegn på at handelen med landbruksvarer ikke vil fungere, sier Harald Moksnes Weie.