Hun vil bruke lovverket for å bedre kostholdet

– Røykeloven har hatt dokumentert effekt. Vi bør bruke lovverket på andre helseområder også, sier Sundfør, og bruker potetgullposer over 200 gram som et eksempel på hva som burde være forbudt.

Tine M. Sundfør vet hva hun snakker om. Hun har en doktorgrad i klinisk ernæring, hun er forsker, forfatter og formidler med minst ett foredrag i uka i et normalår. Hun har i flere tiår vært blant Norges mest profilerte kostholdseksperter. Tv-programmene God morgen Norge, Matkontrollen, Forbrukerinspektørene og tv-serien «Tjukkholmen» er noen eksempler. Så har hun også bred erfaring fra klinisk pasientarbeid i sykehus og medisinske sentre.

Hun har også samarbeidet direkte med næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen om produktutvikling. Bama, Kiwi, Orkla, Tine og Kavli er en håndfull eksempler.

Folkesykdommen fedme

Nesten 9.000 nordmenn svarte på den første utgaven av Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Den viser blant annet at andelen med overvekt (BMI 25-30) og fedme (BMI over 30) hos menn var 59 %, kvinner 47 %.

Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er den største samlingen av helseopplysninger og biologisk materiale om en befolkning i Norge. Den viser at andelen av befolkningen med fedme er doblet på 20 år, fra 1995 til 2015. Fasiten viser at 26 % av mennene og 23 prosent av kvinnene lider av fedme.

– Dette skyldes utelukkende samfunnstrukturelle endringer. Det har ikke skjedd noe med genene våre i løpet av en så kort periode, sier Tine M. Sundfør til Matindustrien.

Hun snakker ofte med mennesker som sliter med vekta, de peker gjerne på at de spiser sunt i hverdagene.

– En av utfordringene er at hverdagene blir færre. Annerledesdagene – der vi unner oss litt ekstra god mat – er ikke bare fredag, lørdag og søndag. Tar du med ferier, langhelger og høytider, utgjør hverdagene bare halvparten.

Viktig bransjesamarbeid

Mye går riktig vei for norsk kosthold: forbruket av salt og sukker faller, hvitt kjøtt vokser på bekostning av rødt, vi spiser mer grønt og utvalget av magrere meieriprodukter er stort og voksende. Men det er en krevende jobb å få nordmenn til å spise i tråd med de nasjonale kostrådene.

Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold fra 2016 er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen, som inkluderer næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen. Den nye avtalen ble signert i juni år og gjelder fra nyttår.

– Avtalen er veldig interessant. Det er bra at helsemyndighetene samarbeider med matbransjen, noe de var skeptiske til tidligere. Men vi snakker for mye om hva som er sunt og usunt, særlig fordi vi vet at det som påvirker forbrukernes valg av mat mest, er pris og tilgjengelighet, sier Sundfør.

Tre nøkkelgrep

Helseministeren er øverste ansvarlig for kostholdsarbeidet i Norge.

Slik svarer hun:

– Matbransjen trenger retningslinjer for porsjonsstørrelser, særlig for usunn mat.

Eksempler: Storplater med sjokolade, som Freia Melkesjokolade med Oreo (320 g), Maarud potetgull på 370 gram.

– I tillegg er det ordninger som 3 for 2 i dagligvare, som også Forbrukertilsynet er kritisk til. Når så du sist et slikt tilbud for frosne grønnsaker, spør Sundfør.

– Vi må snakke mer om hva vi skal spise mer av, mindre om hva vi ikke skal spise. Spiser du mer frukt og grønt, spiser du mindre av noe annet. Spiser du mer fisk, spiser du mindre kjøtt. Dette er godt dokumentert.

– Den nasjonale ordningen med gratis skolefrukt ble lagt ned, mot sterke faglige råd. Den vil jeg gjeninnføre. Når elevene ikke forlater skolen for å få seg noe å spise, går sukkerinntaket ned. Det bygger gode vaner og utjevner sosiale forskjeller.

Plassering betyr mye

Hva som skjer i dagligvarebutikkene, betyr også mye. «Nudging» er begrepet, det handler om å dytte kundene i riktig retning, gjøre det enklere å gjøre gode matvalg. Sundfør har blant annet samarbeidet med Kiwi:

– I alle deres nye butikker plasseres frukt og grønt først. Det virker, selvsagt virker det: salget øker, forklarer hun.

Den samme erfaringen har hun gjort med buffetservering, der det å flytte grønnsakene dit buffeten startet, ga øyeblikkelige resultater: Mer grønt ga mindre behov for kjøtt, konklusjonen ble sunnere mat for kundene og bedre bunnlinje for bedriften.

Sundfør synes det er trist at vi ikke lykkes med å øke fiskeforbruket i Norge.

– Mannen i gata spiser ikke sushi og fisk er bare fest i Oslo Vest. Jeg er ingen verdensmester selv heller. Jeg elsker Salma-laks, men det er dyrt. Jeg slår gjerne et slag for frossen hel fisk, men slik grunnleggende mathåndtering er ikke tema i mat og helse i dagens skole.

Den vanskelige sukkersmaken

Norge er verdensmestere i inntak av sukkerfri brus. To av tre brus i Norge er kunstig søtet. I totalmarkedet er hver tredje liter brus en Pepsi Max. Nå har den også kommet i en ny størrelse, 0,6 liter. Sundfør er ganske trygg på at det vil øke forbruket ytterligere.

– Da jeg var barn, delte vi kanskje en 0,33-flaske. I dag er skal det gjerne være en 1,5-liter. Sukkerfritt er et vanskelig tema. Vi vet at sukkerfritt er et mye bedre alternativ enn sukker, men det smaker søtt og venner oss til at «alt» skal smake søtt.

Høylytt debatt om små ting

Tine Sundfør mener de store mediene tegner et lite representativt bilde av ernæringsdebatten i Norge.

– Det blir dessverre store debatter om detaljer, gjerne dratt ut av sin sammenheng. Det skaper forvirring og gjør det
vanskeligere for utsatte grupper å ta de riktige matvalgene. De store linjene og sammenhengene er det norske ernæringsmiljøet stort sett enig om. Ernæringsfysiologien er dominert av meget dyktige kvinner, gjerne av den litt forsiktige typen som er opptatt av at alle detaljer må bli korrekte. Vi må bli flinkere til å gi mediene et annet bilde av det som er viktig – basert på fakta og forskning over tid, slik kostrådene fra Helsedirektoratet er.

Selv taler hun gjerne i klartekst:

– Begrepet «lett» er i mange matkategorier forbundet med noe litt skummelt, et produkt som er tuklet med. Hva ville skje hvis vi droppet begrepet «lett» og heller merket seterrømmen med «ekstra fet»?

Om mat og matindustri 

– Jeg er så sær at jeg bare liker norsk melk. Jeg kan bruke svensk melk i matlaging, men det funker bare ikke å drikke den!

Hurra for norsk lettmelk fra ernæringsfysiologen der, altså. Slik svarer Tine M. Sundfør på våre faste spørsmål om mat og matindustri.

– Den henger sammen med en av verdens største utfordringer: Hvordan matche forbrukernes etterspørsel med bærekraftig produksjon. Det er helt avgjørende å minimere forbruket av energi, vann og andre ressurser i matproduksjon, minske utslipp i forbindelse med produksjon og transport, og redusere matsvinnsvinn for at vi skal klare dette. Vi må også å gjøre det enkelt for alle å velge sunn og trygg mat som bidrar til god helse og utjevning av sosiale helseforskjeller.

– Norsk mat er blant den tryggeste i verden. Det setter jeg utrolig pris på. Som forbruker er jeg helt avhengig av å kunne stole på matindustrien, og det opplever jeg at jeg kan i Norge.

– Jeg er veldig glad i å gå, jeg begrenser bilkjøring til levering og henting av barn på fritidsaktiviteter, storhandling, ferier og helgeturer. Jeg sorterer som de fleste andre søppel, og vi spiser minimalt med kjøtt.

– Jeg og resten av familien er ikke vegetarianere, men vi spiser mange plantebaserte måltider, først og fremst fordi vi er veldig glad i det. To-tre av ukens middager er basert på belgfrukter, grønnsaker, grove kornprodukter og nøtter, noen ganger i kombinasjon med melk eller ost, svarer Sundfør – og lister opp noen av favorittene: chili sin carne, linselasagne, lun couscous-salat med kikerter og stekte grønnsaker.

– Kiwi er nærbutikken. I helgen må vi gjerne en tur innom Meny. Både mannen min og jeg er avhengig av god olivenolje fra Olivenlunden 1830, det går mye olivenolje i vårt hus.

– Hva er det beste du vet? – Uten tvil vår egen hjemmelagede pizza, med fersk mozzarella, litt parmesan, et par skiver spekeskinke og masse selvplukkede kantareller eller steinsopp. Vi fyller opp fryseren, slik at vi har til hele året. Å velge en rett i butikk er litt vanskeligere, men jeg går for Havregrøt 14 fra Tine. Den er så god at jeg kan spise den som snacks!

– Et godt utvalg av frukt og grønt! Sånn har det vært helt siden jeg var student. Jeg husker at jeg fikk mye klager fordi det var dårlig plass til kjøling av øl når jeg hadde vorspiel.

– Jeg kjøper uhyre sjelden en helt ferdig rett, men er veldig glad i fiskekaker med 86 % fisk fra Lofoten og fiskefilet med brokkolisaus fra Findus. De er regelmessige middagsinnslag til middag.

– Noe av det aller første jeg lærte å si var «mat er godt». Jeg har blitt mer glad i skalldyr med årene, også liker jeg mye bedre bitre grønnsaker som ruccola og grønnkål nå enn før. I tillegg likte jeg helmelk da jeg var liten, men det tror jeg ikke jeg klarer å drikke lenger. Jeg elsker derimot iskald lettmelk med 0,5 % fett. Og jeg er så sær at jeg egentlig bare liker norsk melk. Sikkert bare en fiks ide, men jeg drikker faktisk ikke melk når jeg er på hytta i Sverige. Jeg kan bruke svensk melk i matlaging, men det funker bare ikke å drikke den!

Tine M. Sundfør (47)

 

• Stilling: Klinisk ernæringsfysiolog. Selvstendig næringsdrivende i tinesundfor.no, bistillinger ved Høyskolen Kristiania og Unicare Friskvern i Asker

• Født: 24. september 1974, i Asker

• Hjemsted og bosted: Asker

• Sivil status: Gift med Torolv Sundfør, som hun har døtrene Sofie (15) og Helene (19) sammen med

• Utdanning: Hoppet av jussen midt i 3. avdeling, cand. scient og doktorgrad (ph. d) i klinisk ernæring fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

• Karriereglimt: Kurs og konsulentvirksomhet i AS Vitas, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus (Ullevål) og Opplysningskontoret for Meieriprodukter, leder for avdeling livsstil og forebyggende helse i bedriftshelsetjenesten Synergi Helse AS, høyskolelektor på Høyskolen Kristiania.

• Interesser/hobbyer: Løping, friluftsliv, reising, matlaging og bøker