Nå blir det lettere å se hvor maten kommer fra

Pandemien har økt oppmerksomheten om norskproduserte mat og norske råvarer. Debatten går høyt om villedende merking. Bøndene krever bedre merking av matvarenes opprinnelse. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sa til Nationen at «det kan ikke være sånn at man må ha med forstørrelsesglass når vi handler», og mener særlig dagligvarebransjen må rydde opp.

Ifølge Forbrukerrådet finnes det over 100 merker i en vanlig dagligvarebutikk, noen gjelder mat, andre helse og etikk – noen er obligatoriske, andre frivillige.

Hvor vanskelig kan det være?

– Korrekt merking av mat er en utfordring. Det er mye vanskeligere enn du tror, sier to av Mattilsynets eksperter på området, jurist Nina Lødrup og sivilingeniør Anne-Pia Lødemel.

Begge har lang erfaring som seniorrådgivere i Mattilsynets seksjon for merking og kvalitet. De er også forbrukere, og innrømmer gjerne at yrket preger dem når maten skal handles inn i butikken. De leser merkingen litt grundigere enn oss andre.

EU styrer regelverket

Ifølge NHO Mat og Drikke finnes det i Lovdata nær tusen forskrifter som regulerer matproduksjon og -distribusjon, alt omfattet av EØS-avtalen.

For merking av mat er matinformasjonsforskriften helt sentral. Den beskriver kravene til hva som skal gis av informasjon om mat og drikke. EU anvender i dag sitt strengeste lovgivningsverktøy, forordninger.

– Det betyr at regelverket må tas ordrett inn i de respektive nasjonenes regelverk, forklarer Anna Karlsen, fagsjef for matpolitikk i NHO Mat og Drikke.

Ansvaret for å følge kravene gjelder hele matvarekjeden, i alle ledd.

Ny opprinnelsesmerking

EUs nye regelverk om opprinnelsesmerking av hovedingrediensen kom i 2018, men er ennå ikke en del av EØS-avtalen. Det skjer «i løpet av denne høsten», mer presise er det vanskelig for Mattilsynet å være.

Ferskt kjøtt, frukt og grønnsaker, og honning er eksempler på produkter der opprinnelsesmerking allerede er obligatorisk.

I dag er det ellers krav om opprinnelsesmerking hvis det kan være villedende å utelate opplysningen om opprinnelse. Dette gjelder når informasjonen på emballasjen antyder at produktet har en annen opprinnelse enn det faktisk har. Denne informasjonen kan være tekst, betegnelse på produktet, logo, bilder eller bruk av flagg.

Hva blir endringen i det nye regelverket? Her er noen hovedpunkter:

• Krav om å angi opprinnelse for hovedingrediensen, hvis hovedingrediensen ikke har samme opprinnelse som selve produktet. «Hovedingrediensen» er den ingrediensen som utgjør mer enn 50 prosent av produktet, eller ingrediensen som vanligvis assosieres med matvaren.

• Dersom opprinnelsen for hele produktet ikke er gitt på selve emballasjen, er det heller ikke nødvendig å angi opprinnelsen for hovedingrediensen.

• Opprinnelseslandet må ikke merkes, betegnelser som «EU» eller «ikke EU» vil være tillattI

• Ingen regel uten unntak: Beskyttede geografiske betegnelser som har vern i EU/Norge eller som har vern i internasjonale avtaler, samt registrerte varemerker som utgjør en angivelse om opprinnelse – utløser ikke krav om angivelse av opprinnelsen til hovedingrediensen.

Mattilsynet forteller at det er virksomhetene som har ansvar for å avgjøre hva som er hovedingrediensen. Syltetøy er et eksempel:

– Det har ofte mer enn 50 prosent sukker, men det vil for den vanlige forbruker være opplysningen om opprinnelsen på bærene som er interessant, sier forklarer Nina Lødrup i Mattilsynet.

Bearbeiding kompliserer

Hva er opprinnelseslandet? Problemfritt når varen er fremstilt i sin helhet i samme land. Mattilsynet bruker eplemost fra Østerrike og spekesildfileter fra Norge som eksempler.

Mange matvarer er bearbeidet eller foredlet på en eller annen måte. Da regnes opprinnelseslandet som det landet der den «siste vesentlige bearbeiding» har foregått. Definisjonen er «en bearbeidingsprosess som handler om mer enn å pakke om varer, sammenstille varer til sett, lagre varen eller emballere den».

Brød kan være et typisk eksempel, der er det langt fra uvanlig at deigen er importert halvfabrikata fra utlandet, men resten av prosessen foregår i Norge. Hva er opprinnelseslandet da?

– Dette er et eksempel på at opprinnelsen må vurderes konkret fra sak til sak. Det vil blant annet avhenge av hvordan produktet er merket som en helhet, svarer Mattilsynets eksperter.

Bransjen er forberedt

NHO Mat og Drikke mener det er svært viktig at regelverket for merking av mat etterleves på en god måte, slik at merkingen gir forbrukeren tilstrekkelig og korrekt informasjon til å kunne gjøre informerte valg i butikken.

– Det er vår klare oppfatning at produsentene også er opptatt av dette, sier fagsjef Anna Karlsen.

Hun mener matinformasjonsforskriftens mange temaer og stadig nye krav til merking og informasjon er utfordrende og arbeidskrevende for produsentene.

– Særlig gjelder dette små produsenter som ofte ikke har egne, dedikerte ansatte med fokus bare på merking og annen matinformasjon som hovedansvarsområde.

NHO Mat og Drikke mener Mattilsynet har en viktig oppgave i å gi god og tilstrekkelig veiledning, både i form av tilpasset informasjon på deres nettsider som er lett å finne frem til, kursing og mulighet for raske avklaringer, spørsmål og svar.

– Dette er et område hvor det er forbedringsmuligheter i dag. I tillegg ønsker NHO Mat og Drikke at Mattilsynet etablerer en egen «gründertjeneste» som kan gi målrettet veiledning til oppstartsbedrifter innen mat- og drikkeindustrien, sier Karlsen.

Hun forteller også at mat- og drikkeprodusentene allerede har startet sitt arbeid med å gjennomgå egne produkter og eventuelt supplere merkingen i henhold til det kommende regelverket.

Det nye regelverket vil etter NHO Mat og Drikkes mening ikke gi vesentlige endringer i muligheten for å fremheve og markedsføre norske mat- og drikkevarer, men enkelte matvarer kan utløse behov for tilleggsmerking.

Merkesjekken avslører mange feil

Produkter merkes feil, det forteller Mattilsynets egen «Merkesjekken» sitt om. Her er noen eksempler:

• 2019: Frukt, bær og grønnsaker, inkludert matpoteter. Frukt, bær og grønnsaker utgjorde 89 produkter, feil på 24 prosent, mesteparten knyttet til opprinnelse og sort. Matpoteter utgjorde 35 produkter, feil på 60 prosent, de fleste knyttet til sortering og størrelse.

• 2018: 209 brød og brødvarer som selges i Norge undersøkt. Hele åtte av ti produkter hadde mindre eller større feil i forhold til regelverket. Flest feil var det med ingredienslisten, allergenmerking eller næringsdeklarasjonen.

• 2017: 74 produkter i kategorien melk og melkeprodukter fra 23 virksomheter undersøkt. Avvik i merkingen ved 38 produkter. Hos tre virksomheter ble det ikke funnet avvik.

Mattilsynet understreker at det ikke er funnet merkefeil «av en slik art at de har kunnet medføre helsefare for forbruker». Tilsynet påpeker også at kampanjene er basert på et relativt lite antall produkter sett i forhold til det som finnes på markedet. Mattilsynet gjør riskokobasert tilsyn, resultatene er derfor ikke nødvendigvis representativt for matvarer generelt i norske butikker. I forbindelse med kampanjene har Mattilsynet dialog med relevante bransjeaktører.

Årets merkesjekk skal handle om ferdigpakket, vanlig mat som markedsføres mot små barn. Undersøkelsen skal særlig sjekke at merkingen av produktene gir forbrukerne tilstrekkelig og korrekt informasjon, slik at de kan velge varer ut fra sine ønsker og behov.

I år skal også Mattilsynet undersøke føre forekomsten av ulovlig bruk av medisinske påstander og ulovlige helsepåstander om kosttilskudd.

Trygg mat aller viktigst

Trygg mat er førsteprioritet for Mattilsynet. Feilmerking kan true liv og helse, det gjelder for eksempel manglende merking av allergener.

Mattilsynet har i matloven et bredt spekter av sanksjonsmuligheter, som tilbaketrekking, beslag, omsetningsforbud, destruksjon og tvangsmulkt. Mattilsynet kan også anmelde alvorlige forhold til politiet.

– Sanksjonene vi benytter skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Vanligvis vil feil i merkingen av et produkt kreves endret innen en viss tidsfrist, når det ikke dreier seg om helsefare, forklarer Lødrup og Lødemel.

Misfornøyd med matmerkingen? Du kan klage til Mattilsynet.

Nyt Norge: Lissepasning fra EU

Matmerk-sjef Nina Sundqvist klapper for de EU-reglene om opprinnelsesmerking av mat, og mener de vil gjøre det vanskeligere «surfe på norskhetsbølgen» med tvilsom merking.

– Med det nye regelverket vil EU til livs merking som gjør at matvarer framstår som noe annet enn de de er. De nye reglene er en lissepasning fra EU til Nyt Norge. Det er ikke alt som kommer fra EU vi er like glade for, men reglene om opprinnelsesmerking vil gjøre det lettere for forbrukerne å foreta bevisste valg i butikken. Vi vil vite hvor maten kommer fra, sier Sundqvist til Matindustrien.