Prior og Felleskjøpet Agri girer opp norsk fôr-satsing

­Etter to år med pilotprosjekt for å øke andelen av norske ingredienser i kyllingfôret, går aktørene nå inn for å utvide prosjektet ytterligere. Prosjektet, som er et samarbeid mellom Nortura og flere fôrprodusenter, viser at soya kan erstattes med norske råvarer.

Norsk andel på 90 prosent

Norskandelen i Priors nye kraftfôr er helt oppe i over 90 prosent. Soya er fram til nå blitt benyttet som én av proteinråvarene i dyrefôr i store deler av norsk landbruk, men i det nye fôret er importert soya blant annet byttet ut med norske erter, åkerbønner og raps.

Dette bidrar til en mer klimavennlig matproduksjon, skriver Nortura i en pressemelding.

– Økt satsing på proteinvekster i Norge og bra kornhøst 2023 gir oss nye muligheter. Vi setter oss derfor som mål å doble fra rundt 2,5 millioner til 5 til 6 millioner kyllinger i 2023, mener Siw Dejligbjerg Steen, konserndirektør for Hvitt kjøtt, egg og langtidsholdbart i Nortura.

– Dette viser at prosjektet har lyktes godt og at vi finner veier mot enda mer klimavennlig kylling, legger hun til.

Kan ikke dyrkes i Norge

Soya kan ikke dyrkes i Norge på grunn av klimatiske forhold og få egnede jordbruksarealer.

Felleskjøpet Agri, som har vært en sentral bidragsyter i fôr-prosjektet, går nå helhjertet inn i en videre satsing.

Erter, åkerbønner, og andre belgvekster, lever i symbiose med bakterier som tar opp nitrogen fra lufta, blant annet fra lystgass, som kommer plantene til gode. Det betyr at bonden kan kjøpe mindre gjødsel, noe som også er et viktig klimatiltak.

– Vi har som mål å bidra til at norsk matproduksjon er tuftet på norske ressurser. Vår erfaring med bruk av norske proteinråvarer i dette prosjektet, har vist at fôret blir enda bedre uten soya. Vi benytter råvarer vi allerede har i Norge og som vi kan bruke mens vi jobber med fremtidens løsninger. Vi ser at erter og åkerbønner kan inngå som en naturlig del i vekstskiftet hos mange kornprodusenter i de viktige kornområdene på Østlandet. Det betyr at vi ikke bare får mer tilgang på gode norske råvarer, men også et mer bærekraftig norsk landbruk, sier produktsjef i Felleskjøpet Agri, Hanne Christine Øverli.

Reduserer klimaavtrykket

Kylling er kjøttslaget med lavest klimaavtrykk. Fjerning av det meste av importert soya i fôret utgjør en stor forskjell. Klimaavtrykket på selve kyllingen reduseres med 8 prosent mens klimaavtrykket på fôret reduseres med 18 prosent. Det betyr totalt 1.100 tonn spart CO₂-utslipp i 2021.

Piloten viser så langt at målet for 2022-produksjonen er innen rekkevidde.

Prognosen på 2,5 millioner kyllinger tilsvarer over 10 prosent av all kylling, slaktet på Nortura Hærland.

Kyllingfôr uten importert soya

Kyllingbønder som har vært med i prosjektet ønsker ikke å gå tilbake til standardfôr. Einar Høstbjør er én av disse.

Gårdbrukeren utenfor Sarpsborg ble med i pilotprosjektet fordi han hadde tro på at det måtte være mulig å produsere kyllingfôr uten bruk av soya. Han var overbevist om at vi hadde råvarer i Norge med vel så god proteinkvalitet som de importerte bønnene fra Brasil.

– Jeg registrerte at kyllingen drakk vesentlig mindre vann enn tidligere besetninger. Det har blitt tørrere i huset, og tilveksten er tilfredsstillende. Jeg har fortsatt de samme utfordringene som mange andre bønder, men dyrevelferdsmessig oppleves det som bedre, poengterer Høstbjør.

– Det er tilfredsstillende å se at dette er mulig, selv i dag med lite volum, og uten veldig god tilgang på alternativer til soya. Sammen med Felleskjøpet Agri har vi vist at det går an å produsere kyllingfôr uten importert soya, understreker gårdbrukeren.