Laks og sjøørret i småvassdragene trues

Genetiske analyser viser til dels ekstremt høy grad av oppdrettsopphav, tilnærmet det en skulle kunne forvente om alle individer var avkom etter rømt oppdrettslaks.

Kartleggingen er utført av forskerne ved Norce LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske og NINA - Norsk institutt for naturforskning. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet.

På Vestlandet viste lakseprøvene fra Fjellvassdraget på Sotra og småelver i Hardanger en ekstremt høy grad av oppdrettsopphav i laksen, opptil 95,4 %.

Første kartlegging

– Dette prosjektet er det første av sitt slag i små elver og viser behovet for å overvåke og håndtere situasjonen i disse små men tallrike vassdragene, sier prosjektleder Ulrich Pulg i Norce LFI.

Pulg understreker at selv om hver enkel elv er liten, er summen av habitatet stor. Det regnes med mer enn 2.000 slike små kystvassdrag i Norge. Det finnes laks i langt flere vassdrag enn de offisielt registrerte 448 laksebestandene, og også langt mer enn i de rundt 1.300 registrerte vassdrag med anadrom fisk (lakseregisteret).

Overvåking av innkrysning og innsig av oppdrettslaks, og uttak av oppdrettsfisk, gjennomføres i en rekke lakseelver, men i mindre kystvassdrag har denne tematikken ikke blitt belyst tidligere.

Ekstra sårbar

– Det er også slik at villaksen vi finner i disse kystvassdragene er ekstra sårbare siden de er fåtallig. Så selv få rømte fisk kan føre til at oppdrettslaks tar over dominansen i vassdraget, sier Pulg og viser til at innkrysning av rømt oppdrettslaks er en av de største truslene mot de norske villaksstammene.

Norce-forskerne er ikke alene om den vurderingen, grundige analyser fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning har tidligere pekt på det samme. De nye resultatene viser at rømt oppdrettslaks i tillegg kan være en direkte konkurrent mot sjøørret og med dette redusere antall sjøørret i et vassdrag.

Pulg understreker at per i dag er disse faktaene fra Norce nye. De mange små lakseførende vassdrag har ikke vært i fokus tidligere og er ofte blitt oversett.

Sten Karlsson (NINA), som har stått for de genetiske analysene, tilføyer:

– Vi i NINA har aldri har funnet så høy grad av innkrysning av oppdrettslaks i en stikkprøve fra et vassdrag som i denne studien her.

Funnene

Innkrysning av oppdrettslaks i laksunger fra 11 mindre kystvassdrag på Vest- og Sørlandet ble analysert (middel vannføring 0,085-1,8 m3/s). Det ble påvist innkrysning av oppdrettslaks i nesten alle vassdrag, med store variasjoner mellom vassdrag og regioner.

Vestlandet: Lakseprøvene fra Fjellvassdraget og Øyreselva viser en ekstremt høy grad av oppdrettsopphav på henholdsvis 95,4 % og 92,5 %, etterfulgt av Austrepollelva med 21,5 % oppdrettsopphav, og Steinviksbekken og Matreelva med henholdsvis 12,8 % og 14,7 % innkrysning.

Estimert innkrysning i prøvene fra Apeltunelva og Sælenelven var på henholdsvis 6,5 % og 7 %.

Rogaland og Agder: Estimert en lavere grad av innkrysning.

I Forsandåna (Rogaland) ble det estimert 4,9 % innkrysning, i Logbekken 9,5 %, og Lonebekken 4,5 %.

Det ble ikke målt innkrysning av oppdrettslaks i Storebekken (Agder).

Resultater viser at små kystvassdrag kan virke som formeringssted for rømt oppdrettslaks.