Kornbønder har greid å binde karbon i jord

Det er den frittstående stiftelsen VitalAnalyse som står bak prosjektet som er finansiert av Landbruksdirektoratet over Klima- og miljøprogrammet og gått i to faser, i periodene 2018 til 2020 og 2021 til 2023.  VitalAnalyses mål er å øke fruktbarheten i jordbruket gjennom jordanalyser, prosjekter, kurs og rådgiving.

Seks kornbønder fra Østfold og Buskerud har testet et dyrkingssystem som viser seg å ha et stort klimapotensial, skriver VitalAnalyse i en pressemelding. De har lykkes med å binde karbon i jord som for første gang dokumenterer netto karbonbinding i norsk åkerjord. 

Løsning på jordbrukets klimautfordringer?

«Bøndene har dermed demonstrert en ny agronomisk praksis som både tar vare på miljø og jordhelse, er bra for bondens økonomi, og som bryter med tradisjonelle jordbruksmetoder», skriver prosjektleder Vibhoda Holten i pressemeldingen.

Jordbruket, både i Norge og globalt, står overfor betydelige utfordringer knyttet til klimagassutslipp, nitrogenavrenning, redusert moldinnhold og jorderosjon. 

«De seks kornbøndene i referansegårdsprosjektet viser gjennom praktisk drift at det er mulig å snu disse negative trendene», fremhever VitalAnalyse i pressemeldingen.

Dokumentert økt jordfruktbarhet og levende matjord 

Prosjektet har dokumentert økt jordliv (bakterier og sopp), bedre jordstruktur og vanninfiltrasjon, ingen jorderosjon, redusert innhold av fritt nitrogen i jorda, mindre frø-ugras og økt moldinnhold. 

I gjennomsnitt har det vært en netto karbonbinding på 74 kilo per dekar per år. 

– De regenererende dyrkingsmetodene reduserer behovet for innkjøpt gjødsel. Mer levende jord gjør at plantene kan hente mer av næringa direkte fra jorda, sier prosjektleder Vibhoda Holten. 

–  Vi har vist at vi kan binde tilbake karbonet som har gått tapt fra jordbruksjorda, samtidig som vi reduserer risikoen for nitrogenavrenning, noe som er spesielt relevant for utfordringene med Oslofjorden, fremhever han.

Bundet 6.680 tonn karbon i jorda

De seks bøndene, hvorav fire driver økologisk og to konvensjonelt, driver regenerativ dyrking på 4.100 dekar. 

Fra 2018 til 2023 viser beregningen at de har bundet 1.820 tonn karbon i jorda, tilsvarende 6.680 tonn CO₂, eller 20 millioner kilometer bilkjøring.

–  Det mest spennende er at vi kan dyrke slik at vi kan øke karboninnholdet i jorda, selv innen korndyrking, poengterer Dag Molteberg, kornbonde i Skjeberg og prosjektdeltaker. 

Karbon i jord i form av mold er avgjørende for alle biologiske, kjemiske og fysiske prosesser i jorda, mener han. 

– Jeg dyrker nå korn og erter med sterkt redusert gjødsling og uten sprøytemidler, og får likevel ei bra avling. Jeg merker at det går riktige veien og at tiltakene virker, sier Molteberg. 

– Bedre jordhelse, mindre miljøbelastning og bedre økonomi for bonden burde få flere til å bli interessert i denne måten å dyrke på, synes kornbonden fra Skjeberg.

Behov for oppskalering

– Prosjektet viser så positive resultater at de regenerative metodene bør oppskaleres.  Vi etterlyser også interesse fra landbruksforskninga og rådgivinga for å støtte denne utviklinga, mener prosjektleder Vibhoda Holten. 

–  Engasjementet og troa som bøndene har på dette dyrkingssystemet, er imponerende. Det bonden selv ser fungerer, det fungerer, understreker Anne Strøm Prestvik, seniorrådgiver i Norges Vel. 

- Prosjektet har prøvd ut noe helt nytt, som har stor betydning for miljøet, jordhelsa spesifikt og bondens økonomi, mener Prestvik.

• Rapporten «Regenerativ dyrking i praksis» kan du laste ned her.