MANNSTUNGT: Kvinner er sterkt underrepresentert blant kjøttskjærere i Norge. Foto: istock

MANNSTUNGT: Kvinner er sterkt underrepresentert blant kjøttskjærere i Norge. Foto: istock

Like muligheter i slakteribransjen

Publisert: 30. juni 2022 kl 14.37
Oppdatert: 30. juni 2022 kl 14.37

Slakteribransjen i Norge kjennetegnes av fysisk krevende og lite automatisert arbeid, med linjeproduksjon som vil ha fordel av effektivisering. Denne praksisen er i endring, og automasjon av sektoren vil gi muligheter for bedre kvalitet, hygiene og arbeidsvilkår.

I det EU-finansierte prosjektet RoButcher undersøker Norsus hvordan den sosiale bærekraften knyttet til slakterisektoren påvirkes av at automatisert verktøy erstatter manuell arbeidskraft i kjøttskjæring av svin.

ROBOT: RoButcher skal utvikle en robot for slakting og skjæring av gris, i samarbeid med en rekke norske og internasjonale aktører. Oddgeir Auklend | Robot Norge og Alex Mason | NMBU

ROBOT: RoButcher skal utvikle en robot for slakting og skjæring av gris, i samarbeid med en rekke norske og internasjonale aktører. Oddgeir Auklend | Robot Norge og Alex Mason | NMBU

Sosial livsløpsanalyse

Metoden vi bruker til dette kalles sosial livsløpsanalyse (S-LCA), hvor man tar for seg de sosiale forholdene for ulike aktører som påvirkes av et prosjekt eller en sektor ved å evaluere ulike påvirkningskategorier som er viktige for aktørene.

En av aktørgruppene vi tar for oss, og som er spesielt viktig når det er snakk om automasjon, er slakteriarbeiderne. For denne gruppen er ting som arbeidsvilkår, lønnspolitikk, arbeidsmiljø og ergonomi på arbeidsplassen viktige faktorer som alle påvirker deres sosiale forhold, og dermed også slakteribransjens sosiale bærekraft.

Mål om likestilling

Saken fortsetter under annonsen

Et av målene i RoButcher er å jobbe for en større grad av like muligheter for menn og kvinner som arbeider ved slakteriene. Dette er i tråd med målet om likestilling mellom kjønn i FNs bærekraftsmål nr 5.  

Indikatorene som brukes for å vurdere hvorvidt kvinner og menn har like muligheter er hvor stor andel av kvinner som jobber i sektoren, det eventuelle lønnsgapet mellom kjønnene og i hvilken grad det iverksettes tiltak som skal bidra til å øke andelen kvinner.

FORSKERE: Clara Valente (til venstre) er seniorforsker og Kjersti Prestrud forsker, begge ved Norsk Institutt for bærekraftsforskning (Norsus).

FORSKERE: Clara Valente (til venstre) er seniorforsker og Kjersti Prestrud forsker, begge ved Norsk Institutt for bærekraftsforskning (Norsus).

Kvinner sterkt underrepresentert

Når det kommer til andel kvinner i sektoren, viser funnene våre så langt at slik slakterisektoren er i dag, med mye manuelt og fysisk tungt arbeid, er kvinner sterkt underrepresentert. Men med automatisering vil måten man arbeider på endre seg, og det vil bli betydelig mindre fysisk krevende arbeid.

Robotene som utvikles i prosjektet vil kreve andre kvalifikasjoner og mest sannsynlig en annen utdanningsbakgrunn for arbeiderne enn hva en tradisjonell kjøttskjærer har i dag. I en spørreundersøkelse vi har sendt ut til aktører i slakteribransjen og innen prosjektet, svarer nesten 60 prosent av de spurte at de trodde at kvinner kom til å få flere jobbmuligheter
etter automatiseringen.

Men dette betyr ikke at det kommer til å bli enkelt å øke andelen kvinner i bransjen. For eksempel vil utdanning innen robotikk og ingeniørvitenskap bli mer aktuelt for en arbeider ved et automatisert slakteri. Også innen disse fagområdene er kvinner tydelig underrepresentert i dag, med bare 16 prosent kvinner opptar arbeidsplasser innen kunstig intelligens i EU og Storbritannia.

Saken fortsetter under annonsen

Rekruttering viktig i overgangen

Dette sier oss at det i overgangen til en annen arbeidshverdag i kjøttskjæring, vil bli viktig å inkludere og satse på kvinnelige kandidater til arbeidet, slik at man ikke også etter automatisering ender med en stor overvekt av mannlige arbeidere.

I dag er det lav representativitet av kvinner i kjøttskjærersektoren, mye grunnet at arbeidet er fysisk krevende. Dette kan endres med mer utbredt bruk av automatiserte verktøy, men man må være påpasselig med at kvinner rekrutteres i overgangen til en annen type arbeidshverdag for arbeiderne.

Clara Valente er seniorforsker og Kjersti Prestrud forsker, begge ved Norsk Institutt for bærekraftsforskning (Norsus). Norsus utvikler kunnskap og metoder for å forstå og implementere bærekraft bedre i samfunnet og bidrar til å bevege samfunnet i en bærekraftig retning. Valente jobber i forskjellige prosjekter, blant annet med matproduksjon med fokus på tradisjonelle livsløpsanalyser og utvikling av livsløpsanalysemetode for inkludering av sosiale og økonomiske aspekter. Prestrud jobber med prosjekter med temaer som matsvinn, avfall og emballasje, og utvikler og analyserer blant annet forbruker- og spørreundersøkelser.

 

Om RoButcher
  • Prosjekt ledes av NMBU og er et samarbeidsprosjekt med ti internasjonale aktører finansiert med 7,5 millioner euro via EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.
  • Prosjektet går fram til juni 2023, og viderefører de tidligere forskningsprosjektene MeaTable og Meat 2.0.
  • Prosjektet skal utvikle en Meat Factory Cell, et selvgående robotsystem med kunstig intelligens som skal brukes i kjøttskjæring av svin. Målet er en robot som kan løfte, gripe og skjære på samme måte som en kjøttskjærer gjør i dag.
  • Prosjektet gjennomføres i samarbeid med en rekke i Norge og utlandet: NMBU, Animalia og Robot Norge her hjemme; Óbuda University (Ungarn), Teknologisk Institut (Danmark), Max Rubner-Institut (Tyskland), Byte Motion (Sverige), Ciklum (Ukraina) og FACCSA (Spania).
  • Norsus jobber med å evaluere sosial påvirkning ved å introdusere en Meat Factory Cell ved slakteriene.
Saken fortsetter under annonsen

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb