Stakkars miljøbevisste forbruker

Fagartikkel i samarbeid med Teknologisk Matforum. Kolbjørn Hole er senior prosjektingeniør i Nidar, Orkla Confectionery & Snacks.

Vi vet at en altfor liten del av plasten som samles inn resirkuleres og brukes om. Dette har flere årsaker. En av dem er at det ikke finnes en felles regulering og lovgivning for hvordan emballasje skal merkes og hvordan den skal sorteres. Det er heller ikke en felles metode for sortering av plastavfallet.

Virvar av merking

Når det gjelder kontroll av emballasje opp mot matsikkerhet, så har vi gode systemer. All emballasje som brukes og som er i kontakt med næringsmidler, er trygg. Systemet regulerer imidlertid ikke hvordan emballasjen er satt sammen og hvordan den skal kunne gjenvinnes.

Når du går i butikkene, ser du et virvar av ulike merkinger av emballasjen. For de aller fleste er det vanskelig å skjønne hva merkingen betyr.

Nå er også nye merker fra Loop og sortere.no på vei inn i butikkhyllene. Spørsmålet er om de er mer klargjørende.

Produktet som er inni emballasjen, er nøye deklarert med hva det inneholder. Dette er tydelig satt opp og det er lettfattelig. Dersom leverandørene gjør feil her, så kommer det offentlige Mattilsynet og ser deg i kortene og gir deg pålegg.

Den bevisste forbruker som ønsker å finne ut hva emballasjen inneholder, har en utfordring: Ulike koder og merkemetoder benyttes og ofte er de mangelfulle.

Mangler standarder

De fleste produsenter merker sin emballasje etter råd fra en eller annen instans som selger sine tjenester. Her er det også en utfordring: De ulike selskapene som tilbyr sine tjenester har heller ikke en standard, man kan oppleve å få ulike råd fra ulike selskaper, men man kan også oppleve å få forskjellige råd fra ulike personer i samme selskap.

Noen leverandører opererer i flere land og får sine råd fra eksempelvis Sverige, et land som har egne retningslinjer for plastemballasje.

Noen råd for merking kommer også fra leverandører av sorteringsanlegg, som gir råd ut ifra den teknologien de har og som de har utviklet.

Sorteringsteknologien er i en rivende utvikling og endrer seg stadig. Dette fører også til at flere kommuner blir usikre og avventer sine investeringer fordi de ser at teknologien endrer seg.

Industrien må få klare råd

I Norge er det en liten mengde plastemballasje som havner i naturen, veldig mye samles inn via søppelet vårt. Målet må ikke bare være å sortere plastemballasjen i søpla til forbrenning, målet må bli at vi gjenbruker plasten vår slik at vi reduserer det totale behovet vårt for plast.

For å få til dette må flere produkter emballeres i monoplast. Emballasjeindustrien har mange gode rådgivere som anbefaler ut ifra ulike behov og erfaringer. Her må bransjen også samarbeide godt og sørge for samstemte og gode råd til industrien.

Nye emballasjeløsninger er ofte kostbart. Her må industrien få hjelp med intensiver som gjør at miljøriktig emballasje også er lønnsomt – ikke bare for miljøet, men også for økonomien i selskapet.

Regulering må til

Skal vi få på plass gode systemer for merking og bruk av emballasje som er gode for miljøet, produktet og som reduserer vårt totale forbruk av plast i verden, må det offentlig regulering til.

Den offentlige instansen med ansvar for emballasje må være ikke-kommersiell og ha som oppgave å løse miljøproblemet, ikke å tjene mest mulig penger på avfallet vårt.

Systemet må være felles for all industri som emballerer noe, det er jo ikke bare næringsmiddelindustrien som bruker plast til emballering. Industrien med sine foreninger og samarbeidsorganer for emballering må være pådriver i arbeidet.

Det må lages lover og retningslinjer som leverandørene, industrien, handelen, kommunene og leverandørene av sorteringsanlegg etc. kan forholde seg til.

Den miljøbevisste forbruker må også kunne henvende seg til en instans med spørsmål om emballasje. Forbrukeren må være sikker på at svaret han får er det beste for miljøet, ikke for økonomien til selskapet som gir svaret.

Denne instansen må også sitte på kompetanse som driver teknologiutviklingen i sortering og gjenvinning av plastavfall, slik at kommuner som skal investere i utstyr får klare råd og anbefalinger.

Norge kan gå i front

Så kan mange si at det vi gjør i Norge er en så forsvinnende liten del av verdensproblemet. Men dersom vi i lille Norge går i front og viser hvordan dette kan gjøres og samler all vår beste kompetanse på ett sted, samt bidrar med vår kompetanse til å utvikle den beste teknologien, så kan vi bidra til å løse problemet også på verdensbasis.