Veksthusnæringen bruker mer miljøvennlig energi

­Jordbruket kan neppe beskyldes for å være storforbruker av energi, men det trengs selvfølgelig energi til husdyrproduksjon, tørking av korn, til landbruksmaskiner og mye mer.

Energiregnskapet for 2022 viser at landbruk og fiske brukte rundt 7.300 gigawattimer (GWh). Det utgjorde kun 1,7 prosent av næringenes samlede energiforbruk i landet, eller 1,5 prosent av totalforbruket i Norge.

Veksthus peker seg ut

Produksjon i veksthus er den driftsformen Innenfor næringen som har et relativt stort behov for energi – til både oppvarming og vekstlys, viser tall fra landbruksundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører med noen års mellomrom.

«I tillegg til å være en stor utgiftspost, vil bruk av energi fra fossilt brensel gi utslipp av klimagass til luft, påpeker tallknuserne i en fagartikkel under serien «Jordbruk og miljø».

På mer miljøvennlig vei

Men næringen er definitivt på rett vei. De siste årenes utvikling tyder i alle fall på det. Dessuten er mulighetene til bruk av mer miljøvennlig energi mange.

Landbruket disponerer nemlig en omfattende bygningsmasse med store tak som egner seg utmerket til produksjon av solenergi. I tillegg kan biogass eller energi fra gjødselslager og skogavfall brukes i større grad enn i dag, skriver SSB.

Matproduksjon i veksthus trenger som nevnt mest energi innenfor næringen. Landbruksundersøkelsen fra 2018 viser at det totalt ble brukt 395.000 megawattimer (MWh) elektrisitet det året.

Utviklingen går helt klart mot mindre forbruk av elektrisitet til både vekstlys og oppvarming av produksjonshusene, viser SSB-tall. Og det i alle årene som statistikerne har kartlagt. I 2018 brukte bøndene hele 21 prosent mindre elektrisitet, sammenlignet med 2009.

Bruker nye energikilder

Over tid har det skjedd store endringer i bruk av ulike energiformer i veksthus­næringen. Fyringsolje og kull var tidligere viktige oppvarmingskilder, men har over tid blitt erstattet av andre, mer miljøvennlige energikilder som bioenergi og gass, understreker Statistisk sentralbyrå.

I både husdyrproduksjon og planteproduksjon på friland er diesel og elektrisk kraft tradisjonelt de energiformene som det forbrukes mest av.

Elektrisitet blir brukt til mange formål i husdyr­produksjon, som til oppvarming av fjøs, fôrhandtering, kjøling av melketank, fjøsvifte og en del annet. I planteproduksjonen er korntørker og kjølelager de største forbrukerne av elektrisitet.

Bruker mer energi totalt

SSBs energiregnskap viser også at jordbrukets totale forbruk av energi har økt med 6 prosent fra 2001 til 2021 – til 1,83 milliarder kilowattimer (KWh). Da er veksthusene ikke medregnet.

Til tross for økt energibruk har jordbruksproduksjonen nesten stått på stedet hvil, samtidig som antall jordbruk er blitt kraftig redusert i den nevnte tidsperioden, påpeker SSB.

Energiforbruket per jordbruksbedrift har mer enn doblet seg fra 2001 til 2021 – fra 22.000 til 47.200 kilowattimer.