Dårligere norske spisevaner: Mer kjøtt, mindre fisk og for lite frukt og grønt

­Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet presenterte torsdag formiddag rapporten «Utviklingen i norsk kosthold». Den viser at befolkningens kosthold er et godt stykke unna direktoratets kostråd og mål.

Kjøttforbruket er 6 prosent høyere enn i 2020, og inntaket av mettet fett er mye høyere enn anbefalt. Etter mange år med nedgang, spiste vi også mer sukkerholdige varer enn året før.

Mindre og mindre fisk

Over lengre perioder har nordmenn også økt inntak av grønnsaker og grove kornvarer, men der har forbruket gått nedover i 2021. Verst er kanskje utviklingen i inntak av fisk, der vi først stagnerte og deretter har hatt en nedgang i spisingen. Vi spiste 12 prosent mindre fisk i 2021 enn i 2017.

– Planen var i 2017 at vi skulle få 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk innen 2023. Ser vi på utviklingen av matvareforbruket er det lite som tyder på at de målene vil nås med det første, sier Granlund til NTB.

Vet hva som er rett

Hun føler at hun sier det samme hvert år: Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite kostfiber.

– Vi skulle gjerne sagt at utviklingen hadde snudd, men dessverre ser vi ikke det. Det eneste litt positive i fjor, er en svak økning på frukt og bær, sier Granlund, og påpeker at folk tilsynelatende vet godt hva som er anbefalt og sunt.

– 72 prosent har ganske eller svært stor tillit til kostrådene. Vi vet at kosthold er en svært viktig faktor for utvikling av sykdom, sier hun.

Pris og tilgjengelighet

– Hvorfor spiser ikke folk sunnere, da?

– Det er vanskelig å si akkurat hva utviklingen skyldes. Men vi vet at to faktorer har mye å si når folk velger: Pris og tilgjengelighet.

Med økte råvarepriser på fisk og grønnsaker, kan det forklare noe av nedgangen.

• Les også: Ny nordisk kunnskap på høring – påvirker framtidens tallerken

– Det appellerer også når ting er enkelt og kjent. Handler du litt på autopilot, er det lett å velge det du har for vane å kjøpe og vet hvordan du skal lage, sier Granlund.

Dessuten kan folk ha tillatt seg «litt ekstra» da Norge åpnet samfunnet igjen etter koronapandemien i fjor.

– Vi hadde noen perioder i 2021, da man kunne være sosial igjen. Det ser ut som man da valgte mer kjøtt enn fisk.

Tiltak på vei

Granlund sier mye bra er gjort for få folk til å velge rett.

– Dette med tilgjengelighet har mye å si. Setter du fram skåler med oppskårede grønnsaker, blir det fort borte, mye raskere enn om du lar dem ligge i grønnsaksskuffen. Bransjen har gjort mye med tips til bruk, oppskrifter og presentasjon. Vi har fått salatdisker, forpakninger for fisk som går rett i ovnen eller på grillen, og mye som gjør det enkelt å tilberede, mener divisjonsdirektøren.

Hun sier at myndigheter nasjonalt og lokalt, matbransje og andre med påvirkning på matvanene, bør ta en ny titt på de tiltakene de av erfaring vet virker.

Som å gi barn opplæring på skolen. Da kommer de gjerne hjem med oppskrifter og ønsker om å spise sunt og lage det samme i familien.

Pris får større betydning

Så var det prisene da.

– Nå som folk merker at prisene øker på det meste, vil matpriser ha en større betydning for en større gruppe i befolkning. Da blir det enda viktigere å knekke koden så det blir mer attraktivt med grovere kornprodukter, mer fisk og grønnsaker, sier Granlund.

– Prisnivået har vi flere ganger spilt inn i politiske prosesser, og vi har sagt at en sunn skatteveksling må vurderes. Der øker man prisen og moms på det vi ønsker folk spiser mindre av, og så reduserer m