Helse: Livsfarlig IT-vegring i helse-Norge

Hjemmesykepleien spør etter medisinoversikten fra fastlegen som har skrevet ut medisiner, men pasienten vet ikke helt hvor den er. Neste gang er det legevakten som spør deg om hvilke medisiner du bruker, og dersom du havner på sykehus vil du få spørsmålet på nytt. Muligheten for at du ikke får den samme medisinen hver gang er stor, og det kan i noen tilfeller skape alvorlige problemer som kunne vært unngått dersom helsepersonell hadde hatt umiddelbar tilgang til kritisk informasjon om din helse. Slik tilgang vil uansett bidra til å gjøre behandlingen mer effektiv.

Feilbehandling i helsevesenet fører til 2.000 dødsfall i året. Enkle hjelpemidler og grunnleggende IKT-ferdigheter kan redusere eller fjerne risikoen for feil.

Trondheim kommune har som første kommune i landet startet et prøveprosjekt med elektroniske løsninger som skal gi behandlende personell adgang til journalen din: En såkalt samtykkebasert utlevering av medisinske opplysninger skal samles i en kjernejournal og gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell. Journalen kan gi livsviktig informasjon om pasienten når tiden er som knappest, og blant annet hindre feilmedisinering. Det er fastlegen som er ansvarlig for å oppdatere informasjonen i journalen. Deretter utleveres deler av informasjonen til behandlende personell (se figur 1).

– Hovedmålet er å redusere antall tilfeller av feilmedisinering fordi ulikt helsepersonell ikke har de samme medisinske opplysningene, sier sjefrådgiver Bjarte Aksnes ved Kompetansesenter for IKT i helse- og sosialsektoren (KITH) i Trondheim.

EU har også satt såkalt interoperabilitet på dagsorden og jobber nå for styrket samhandling av livsviktig helseinformasjon over landegrensene. eResept og akuttmedisinske opplysninger er typisk en del av kjernejournalen som skal testes ut i Trondheim kommune.

* Risiko: Rundt 2.000 pasienter dør hvert år ved norske sykehus på grunn av feilbehandling eller uforutsette hendelser. På grunn av manglende systemer for avviksrapportering er det blant annet vanskelig å spore infeksjoner.

* Opplæring: Dårlig eller ingen IKT-kompetanse er en fare for norsk helsevesen. Nå skal det stilles krav om minimumskunnskap ved sykehusene.

* Mangelvare: Gode elektroniske løsninger som gir økt sikkerhet for pasienten og helsepersonell er stort sett mangelvare både innenfor en enkelt virksomhet og innen prosesser på tvers av virksomhetsgrensene.

Livsfarlige sykehus

– Cirka 2.000 mennesker dør årlig i Norge som følge av feil gjort i helsevesenet. Halvparten av disse dødsfallene kunne med enkle midler vært unngått. Etter min mening er dette en av de alvorligste innvendingene mot dagens helsevesen, og tallene er så store at det kan se ut som om ingen tør å se ordentlig på dem, sier Hans Nielsen Hauge, direktør strategisk enhet ved Sykehuset Østfold HF.

Bakgrunnen for tallene baserer seg på beregninger gjort av professor Peter F. Hjort i 2004 på bakgrunn av internasjonal forskning. Hjort peker i sin rapport på nødvendigheten av å få på plass et enhetlig meldingssystem hvor avviket er knyttet til systemet, ikke til den enkelte pasienten.

– Dette er tall som er nesten ti ganger høyere enn alle årlige overdosedødsfall eller antall trafikkdøde i løpet av ett år, sier Hauge. Det er nemlig en mulighet for at en av 300 dør på sykehus. I flytransporten er tallet en til 10 millioner. – Det er ikke så sikkert på sykehus som vi liker å tro.

Skal det bli bedre, er det ifølge Hauge enkelte grep som kan gjøres ganske umiddelbart.

– Mer automatisering og færre manuelle rutiner i dokumentasjon og meldinger, er enkle startgrep, mener Hauge.

Får vi en infeksjonsspredning vet vi ikke hva disse pasientene har felles. Det er ikke registrert hvilket rom de har ligget på, eller hvilke andre avdelinger de har vært innom. Vi bruker uker og måneder på å etterforske dette, forteller Hauge. – Mangelen på systemer avslører seg selv når man i en matvarekrise kan spore ecoli ned til det dyret og den gården smitten oppstod. Men dersom bakterien kommer innenfor sykehusets dører, slutter alle spor. Løsningen på problemet kan ifølge Hauge være å finne i industriens systemer. Industrien har bedre oversikt over arbeidsprosessene enn man har på et sykehus. Den er også i stand til å dokumentere feil og avvik.

– Det finnes allerede både merking og datasystemer som blant annet kan finne igjen en bortreist koffert i løpet av noen minutter. Vi mister pasienter i eget sykehus og aner ikke hvor de er blitt av. Hva hadde skjedd med flyselskapene dersom de hadde hatt rutiner på nivå med et sykehus?, spør han retorisk.

Mange av automatiseringsprosessene som sykehusene kan adoptere fra industrien vil kreve lovendringer. Og etter hva Mandag Morgen har grunn til å tro, vil helseminister Bjarne Håkon Hanssen presentere flere slike endringer i Samhandlingsreformen som kommer i slutten av april. Nå er helseministeren lei av at ikke alle bruker Norsk Helsenett. Et nytt statlig selskap underlagt departementet skal få ansvaret for nasjonal styring dersom helse-Norge skal nå de målene de har satt seg.

Det er kun halvparten av epikrisene og bare åtte prosent av henvisningene som ifølge Riksrevisjonen sendes elektronisk mellom sykehus og fastlege, og revisjonen slår fast at skal man nå målene er det behov for en sterkere nasjonal styring. Felles IKT-verktøy og elektronisk pasientjournal skal på plass, og ministeren legger makt bak kravet: – Vi skal bygge ut en digital motorvei som alle skal bruke, og jeg vil komme med en tempoplan. Det blir statlig styring, og ingen unntak for noen, sier helseminister Bjarne Håkon Hanssen (se også Ukebrevet nr. 19, 2008).

– Det er papirrotet som er den største trusselen mot personvernet. Det heter seg at dersom man ikke har hørt noe om prøvesvarene innen to uker, kan man ta det med ro. Det er aldeles feil. Har man ikke hørt noe, så ring. Det er livsfarlig å la være, sier helseministeren.

Dødsfall eller skade

Kompetansekartlegging på norske sykehus har avslørt manglende IKT-kunnskap på kritiske områder. Ifølge Datakortet gjelder det alle yrkesgrupper, men ikke alle ønsker å lære seg elementære datakunnskaper.

– Våre tester har vist at manglende IKT-kunnskap kan føre til dødsfall eller alvorlige skader, sier Bernt Nilsen, administrerende direktør i Datakortet. Resultatet av testingen viser at to tredjedeler av de ansatte i helsevesenet har behov for opplæring.

– Jo høyere opp blant legene vi kommer, jo større er motstanden, sier Nilsen. Men når de først må, er dette den gruppen som raskest tilegner seg nye dataprogrammer.

– Helsevesenet har en helt spesiell utfordring på grunn av all teknologien som omgir dem. Dessuten er det mange som valgte dette yrket fordi de ville jobbe med mennesker, ikke maskiner. For mange er IT-terskelen så høy at de bryter loven om journalplikt og lar en kollega gjøre jobben for seg, sier Nilsen.

Sykehusene er fulle av avanserte datamaskiner, og stadig flere oppgaver blir automatisert og digitalisert. Det krever spesialkompetanse om det enkelte apparat, en kompetanse en logg fra Rikshospitalet viser at svært mange ikke har. 90 prosent av utrykningene fordi det var meldt om feil på teknisk utstyr, skyldtes brukerfeil. Utstyret var det ikke noe i veien med.

Og det er ikke blant de eldre ansatte at problemene hoper seg opp. Testing av IKT-kunnskaper ved Aker Universitetssykehus, Arendal kommune, Høgskolen i Bergen og Lyngdal kommune viser at gruppen 40 til 66 år hadde det beste resultatet både på fortest og den sertifiserende testen (se figur 2).

Jordmødre tok lappen

Over en tredjedel av helsepersonellet styrker på den såkalte eBorgertesten som kartlegger om alle har elementær datakunnskap. Innholdet i eBorger er svært grunnleggende og består av innføring i datamaskinens basisverktøy, enkel tekstbehandling, e-post og Internett.

Kvinneklinikken ved St. Olavs i Trondheim bestemte at alle ansatte skulle bli eBorgere, uten kostnader for den enkelte. Alle gjennomførte en anonymisert, elektronisk fortest over Internett. De som fikk et høyt resultat på fortesten, var allerede på eBorgernivå, og kunne ta eBorgertesten (sluttesten) direkte. Ved å identifisere personene i denne fasen, reduserte Kvinneklinikken opplæringsbehovet, og sparte dermed store ressurser. De med middels resultat ble anbefalt å trene på egenhånd før de tok den endelige eBorgertesten, og de som hadde lite eller ingen erfaring med data, og dermed fikk lavt resultat på fortesten, ble tilbudt å ta et eget kurs. Siste fase var at alle skulle gjennomføre selve eBorgertesten. 30 prosent fikk ikke bestått, og av de som klarte seg fikk halvparten «bare så vidt» bestått.

Nå er en ny fagplan for helse og IKT på vei inn i utdanningen av helseansatte. Den bygger på at den enkelte har grunnleggende datakunnskaper, men dekker ikke dybdekompetanse om det enkelte systemet.

Samhandlingsverktøy

– Det er en utfordring for helsearbeiderne å gå fra papir til PC. Hverdagen er slik for mange at de må forholde seg til begge deler, og når journalen ikke er tilgjengelig fordi den befinner seg på et annet kontor, er det ikke sikkert for noen, påpeker Bjarte Aksnes ved KITH.

– Det er tryggere med en elektronisk journal enn papirjournaler. Ingen kan gå inn i en elektronisk pasientjournal uten å sette spor, sier han. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har tidligere foreslått at alle skal få et eget helsekort på linje med et bankkort, som pasienten selv skal bære på seg. Forslaget har møtt mye motstand, ikke minst fra Datatilsynet, som hevder at helsepersonell gis adgang til å åpne pasientjournaler ved andre virksomheter enn den man er ansatt i.

Helseforetakene får også kritikk av Datatilsynet for ikke å ha full styring internt. Journaler går med post, med bud og med taxi. Sykehusene påstår at de ikke kan eller har lov til å sende data til hverandre elektronisk, og at det mangler systemer for meldingsformidling. Dette er tull, sier senioringeniør Helge Veum i Datatilsynet. Det er verken regelverkets skyld eller personvernets skyld at helse-Norge ikke har orden i sysakene. Det er helsetjenestens egen skyld, mener han.

– En kjernejournal kan være veien å gå dersom den er begrenset hva angår både tid og innhold, sier Veum.

Kjernejournalen kan ifølge KITH realiseres innenfor rammen av gjeldende regelverk og uten at egen konsesjon er nødvendig.

– Helseministeren ønsker å levere kvalitet på samme nivå som i samfunnet ellers. Da må vi kunne ta i bruk de systemene som finnes, sier Hans Nielsen Hauge ved Sykehuset Østfold HF. Bare tenk deg hvordan det ville vært for Norwegian å planlegge sine flyvninger på papir.

Redaksjonen Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no